A Review of Fennoscandian Stictochironomus (Diptera: Chironomidae), with the description of a species new to science

Abstract

Chironomidae, eller fjærmygg på norsk, er en av de mest artsrike og utbredte familiene av ferskvannsinsekter i verden. Under slekten Stictochironomus Kieffer, 1919 finnes det seks beskrevne arter i Fennoskandia, men DNA barcode data tyder på at det finnes åtte forskjellige arter her, utenom arten Stictochironomus crassiforceps. I dette studiet har slekten Stictochironomus blitt revaluert i et integrativt rammeverk, og artsgrenser har blitt testet med molekylære og morfologiske analyser. Fylogenier basert på den mitokondrielle markøren COI, de to nukleære proteinkodende markørene PGD og AATS1, ‘Generalized Mixed Yule Coalescent’ (GMYC) metoden og morfologiske karakterer ble brukt til å støtte opp avgrensningen av åtte arter av Stictochironomus i Fennoskandia. I denne avhandlingen breskrives alle artene som er kjent fra Fennsokandia, inkludert minst en ny art og to mulige nye arter for vitenskapen. En illustrert artsnøkkel ble laget. For å unngå opprettelsen av et nomen nudum har ikke den nye arten fått et offisielt navn enda. En lectotype for Stictochironomus rosenschoeldi har blitt valgt ut for å stabilisere framtidig nomenklatur for denne arten.

Chironomidae is one of the most abundant and species rich families of freshwater insects. The genus Stictochironomus Kieffer, 1919, belongs to the widely distributed subfamily Chironominae and currently has six named species recorded from Fennoscandia. However, the DNA barcode data of Stictochironomus specimens collected in Norway and Finland indicate eight different genetic lineages, excluding Stictochironomus crassiforceps. In this study, the Fennoscandian species of the genus Stictochironomus are reviewed in an integrative framework, where species boundaries were examined using molecular and morphological data. Phylogenies derived from sequences of the mitochondrial COI, nuclear protein coding AATS1, and PGD DNA markers, as well as the Generalized Mixed Yule Coalescent (GMYC) method, and morphological characters were used to support the delimitation of eight Fennoscandian species. One of these species is new to science and an additional two probably new to science. In this thesis, I describe the species known from Fennoscandia and provide an illustrated identification key to Fennoscandian Stictochironomus. To avoid creating a nomen nudum, the new species is not formally named. A lectotype for Stictochironomus rosenschoeldi is selected to stabilize future nomenclature of this species.