Tyrkia og EU, forhandling om medlemskap

Abstract

Tyrkia har siden Ankara avtalen ble signert i 1963 forsøkt å bli en del av det europeiske felleskapet, men har enda ikke fullført prosessen for å bli et fullverdig medlem av EU. I 1999 anbefalte EU kommisjonen Tyrkia som fullverdig medlem, men presenterte samtidig områder Tyrkia måtte forbedre med henhold til København-kriteriene for å kunne oppnå medlemskapet. Dette førte at tyrkiske regjeringer fra slutten av 2001 til 2005 fulgte en pågående og enestående prosess med innenrikspolitiske reformer. Sammenhengen mellom politiske reformer og forholdet til EU under reformasjonsprosessen har blitt assosiert med Tyrkias europeisering. Oppgaven foretar seg historien bak EU og Tyrkias relasjon og søker å finne ut hvorvidt demokratiseringen av Tyrkia var tilstrekkelig for å oppnå medlemskap og hvilke fordeler og ulemper som ligger bak begge parters insentiver for forhandling. Oppgaven vil argumentere for at EU til dels lyktes med å demokratisere Tyrkia og forbedret mange områder i og vedrørende staten, men at ingen reel mulighet for tiltredelse utover 2010-tallet har ført til økt negativitet og en tyrkisk skepsis mot videre europeisering. Skepsis mot Tyrkia fra EU kom av kulturelle, politiske og økonomiske årsaker. Tyrkias store folketall, brudd på menneskerettigheter, behandling av minoriteter og kulturelle forskjeller (religion) er spesifikke årsaker til skepsisen fra Europeiske land. Relasjonen mellom EU og Tyrkia er svært kompleks og økonomiske, politiske, kulturelle og historiske faktorer spiller alle en rolle. Oppgaven benytter seg av 2 metoder; historiografi og «single case study analysis». Historiografien vil skape et helhetlig bilde som vil gi et oversiktlig innblikk over relasjonens historie. Dette innblikket setter meg i bedre stand til å benytte teorier for å forklare dynamikker og utfall fra både Tyrkia og EUs side ved bruk av en «single case study analysis».

Turkey have since the Ankara Agreement was signed in 1963 tried to be part of the European Community but have not yet fulfilled the process of becoming an EU-member. In 1999 the European Commission recommended Turkey for permanent EU membership, but at the same time presented areas in the Copenhagen-criteria Turkey had to improve to finalize their membership. This led to Turkish governments from the end of 2001 until 2005 followed a consistent and unique process of domestic political reforms. The context between political reforms and the relationship with EU under the reformation process have been associated with Turkish Europeanisation. The task is undertaken the history behind EU and Turkey`s relation and seeks to discover whether the democratization of Turkey was sufficient to achieve membership and which advantages and disadvantages are behind both parts incentives for negotiation. The thesis will argue that EU partly succeeded to democratize Turkey and managed to improve many areas in and regarding the state, but that no real possibility for accession beyond the 2010s led to an increasing negativity and a Turkish scepticism towards further Europeanization. Scepticism towards Turkey from EUs side came because of cultural, political, and economical reasons. Turkeys’ great population, human rights violation, treatment of minorities and cultural differences (religion) are specific causes to the scepticism from European countries. The relation between EU and Turkey is very complex and economic, political, cultural and historical factors all play their part. The thesis makes use of 2 methods: historiography and “single case study analysis”. The historiography seeks to creates a complete picture which will give a clear insight into the relations history. This insight will make me better prepared to use theories in order to explain dynamics and outcome from both Turkey and EUs side with the use of a “single case study analysis”.