Betydningen av skolemiljø i ungdomstiden for mental helse, generell helse og utdannelse som voksen, i et kjønnsperspektiv

Abstract

Hensikt Tidligere forskning har pekt på kjønnsforskjeller i skolen med tanke på frafall, akademisk prestasjon og trivsel. Hensikten med denne studien var å undersøke betydningen av skolemiljø i ungdomstiden for mental helse, generell helse og utdannelse som voksen, i et kjønnsperspektiv.

Materiale og metode For å undersøke denne sammenhengen ble det benyttet data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Inkluderte individer er personer som deltok i Ung-HUNT3 (2006-2008) som ungdom og i HUNT4 (2017-2019) som voksen. Det ble benyttet logistisk regresjonsanalyse for å undersøke sammenhengen mellom skolemiljø og mental helse, generell helse og utdannelse. Analysene ble gjennomført stratifisert på kjønn, og det ble justert for mulige konfunderende faktorer.

Resultater Justert for konfunderende faktorer, ble det generelt sett funnet en negativ effekt av et dårlig skolemiljø på mental helse, generell helse og utdannelse som voksen. I denne studien fant man flere sammenhenger mellom dårlig skolemiljø og angstsymptomer for kvinner, med en odds ratio (OR) fra 1,5 (95 % KI 1,04 – 2,1) til en OR på 2,3 (95 % KI 1,3 - 4,1). Det ble også funnet en sammenheng for generell helse for kvinner og menn, med OR på hhv. 2,0 (95 % KI 1,4 - 3,0) og 3,3 (95 % KI 1,5 - 7,2). Det ble også funnet sammenhenger mellom dårlig skolemiljø og utdannelse, med en OR fra 1,6 (95 % KI 1,1 - 2,2) til en OR på 2,8 (95 % KI 1,9 - 4,1). Resultatene er til dels ulike for jenter og gutter.

Konklusjon Et dårlig skolemiljø i ungdomstiden kan på ulike måter bidra til mer angst- og depresjonssymptomer, dårligere generell helse og lavere utdannelse som voksen. Studien viser kjønnsmessige forskjeller mht. rapportering av skolemiljø, og resultatene kan tyde på at konsekvensene av et dårlig skolemiljø kan være større for jenter enn gutter, spesielt knyttet til mental helse.

Purpose Previous research has pointed to gender differences in schools regarding dropout rates, academic performance, and well-being. The purpose of this study was to investigate in a gender perspective, the significance of the school environment during adolescence for mental health, general health, and education later as an adult.

Materials and methods To investigate these relationships, data from the Health Study in Trøndelag (HUNT) was used. The included individuals are those who participated in Young-HUNT3 (2006-2008) as adolescents and in HUNT4 (2017-2019) as adults. Logistic regression analysis was used to examine the relationships between school environment and mental health, general health, and education. The analyses were conducted stratified by gender, and adjustments were made for possible confounding factors.

Results Adjusted for confounding factors, it was generally found that a poor school environment had a negative effect on mental health, general health, and education as an adult. This study found several associations between poor school environment and anxiety symptoms for women, with odds ratios (OR) ranging from 1,5 (95 % CI 1,04 – 2,1) to an OR of 2,3 (95 % CI 1,3 – 4,1). An association was also found for general health for both women and men, with ORs of 2,0 (95 % CI 1,4-3,0) and 3,3 (95 % CI 1,5 – 7,2), respectively. There were also associations between poor school environment and education, with an OR ranging from 1,6 (95 % CI 1,1 – 2,2) to an OR of 2,8 (95 % CI 1,9 – 4,1). The results are partly different for girls and boys.

Conclusion A poor school environment during adolescence can contribute in various ways to more symptoms of anxiety and depression, poorer general health, and lower education as an adult. The study shows gender differences in the reporting of the school environment, and the results may suggest that the consequences of a poor school environment may be greater for girls than boys, especially regarding mental health.