Konsilet i Clermont (1095) og ordene som sparket av det første korstog

Abstract

Pave Urban II sin prek i Clermont året 1095 kan anses som den offisielle begynnelsen på det første korstoget. I årene som fulgte korstogets konklusjon, kom det flere gjengivelser av denne talen. Fulcher av Chartres gjenga den i hans krønike om korstoget, Gesta Francorum Iherusalem peregrinantium, som han begynte å skrive rundt 1101. Robert av Reims skrev også om denne talen i hans krønike Historia Hierosolymitana, skrevet rundt 1106, også om korstoget. Sammen med andre forfattere, var disse to ansvarlig for å dokumentere denne store begivenheten og presentere den til det middelalderske samfunnet i Europa. Selv om de skrev om den samme talen, finnes det markante forskjeller mellom disse to versjonene. For eksempel finner man forskjeller mellom hvilke mål Urban legger fram for korstoget. Fulcher framhevde målet om å assistere bysantinerne i å gjenerobre områder de hadde tapt mot seldsjukkene. Gjennom dette skulle deltakerne pønitere for deres synder, som blant annet utøving av vold mot deres medkristne. Robert var også opptatt av pønitering for vold, men satte frigjøringen av Jerusalem som den fremste måten å få tilgitt syndene deres. Robert understreket også at det var det franske folket som var valgt til å utføre dette oppdraget, og at de hadde blitt valgt av gud til dette. Fulcher mente også at korstoget var noe gud ønsket, men begrenset ikke de valgte til en nasjon, kun at det var de kristne som hadde blitt valgt. Til tross for at forfatterne kom med ulike tolkninger av talen, var de i enighet om hvordan korstoget skulle rettferdiggjøres. Det var, etter deres perspektiv, en retaliasjon for at seldsjukkene hadde angrepet deres medkristne, og dermed angrepet selve kristendommen. Versjonene av talen samstemmer i deres budskap, men de presenterer budskapet gjennom forskjellige vinkler, noe som kom av de ulike utgangspunktene forfatterne skrev ut ifra.

Pope Urban II’s speech at the council of Clermont in the year 1095 can be considered the official beginning of the first crusade. In the years that followed the crusades conclusion, multiple retellings of this speech were written. Fulcher of Chartres wrote an account of it in his chronicle of the crusade, Gesta Francorum Iherusalem peregrinantium, which he began work on sometime around 1101. Robert the monk also wrote a version of this speech in his chronicle of the crusade, Historia Hierosolymitana, which it is believed he wrote around 1106. These two, among other chroniclers, were responsible for bringing the story of this great historical event to the masses of medieval Europe. Even though they wrote of the same speech, both versions contain striking differences. For example, both versions contain different goals laid out for the crusade. Fulcher focused on the goal of aiding the Byzantine reconquest of territories lost to the Seljuk Turks. Through this the participants would have their sins forgiven, sins such as violence toward fellow Christians. Robert also emphasized penance, but highlighted the liberation of Jerusalem as the foremost manner that this would be achieved. He singled out the French people as the ones chosen by God to carry out this mission. Fulcher also believed that the crusade had been willed by God, but that he had called upon all Christians to take the cross. Despite the different interpretations of the speech that the chroniclers put forth, they were largely in agreement on the main message that Urban had tried to communicate. It was, according to them, a just war that had been waged in retaliation against the Seljuks for their attacks on their fellow Christians in the east, and by extension, all Christians. Both versions bare this message, only approaching this message through different angles due to writing the speech with different intentions and incentives.