Sanksjoner som utenrikspolitisk verktøy - En analyse av EU sin respons på den russiske annekteringen av Krym i 2014.

Abstract

I tidlig vår 2014 ble Krym-halvøya annektert av Russland. Halvøya som tidligere var ukrainsk, var nå innlemmet i Russland. Det var tydelig at Den Europeiske Unionen (EU) måtte reagere. EU markerte sin fordømmelse gjennom innføring av sanksjoner rettet mot russisk politikk og økonomi. Denne oppgaven vil drøfte på hvilken måte teorier i internasjonal politikk kan hjelpe oss å forstå reaksjonen. Dette innebærer å vurdere både fordeler og ulemper, men også hvilke utfordringer knyttet til teoriene.

Oppgaven benytter seg av teoretiske perspektiver som realisme, liberalisme og konstruktivisme for å hjelpe å forstå suksess eller fiasko av EU sin respons. Det overordnede målet er å svare på spørsmålet om hvor effektiv EU sin respons var, og hvordan ulike teoretiske perspektiver kan bidra til vår forståelse av dette.

Gjennom en studie av tidligere litteratur og forskning tar jeg for meg de tre teoriene som rammeverk for å forstå EUs respons. Skal man konkludere noe fra denne oppgaven må det være at sanksjoner er et nyttig verktøy for EU som et maktmiddel for å påvirke utenrikspolitikk, gitt EU sin sentrale rolle som handelsmakt. Det er derimot forskjell på hvordan en kan forstå effektiviteten og bakgrunnen av akkurat disse sanksjonene.

In early spring of 2014, the Crimean Peninsula was annexed by Russia, incorporating the previously Ukrainian peninsula into Russia. It was evident that the European Union (EU) needed to react. The EU's reaction consisted of restrictive measures and sanctions. This paper discusses how theories in international politics can help us understand the EU's response, including both advantages and disadvantages, as well as the challenges these theories may pose.

This paper draws on theories in the field of international politics such as realism, liberalism, and constructivism to understand the success or failure of EU's response. Ultimately, this paper seeks to answer the question: how effective the EU's response was as a tool of power in international relations and how can different theoretical perspectives contribute to our understanding of this?

By studying previous literature and research, this paper explores the three theories and frameworks underlying the EU's response. The paper concludes that sanctions are a useful tool for the EU as a means of exerting influence on foreign policy, given that the EU is a central and important trading power. However, there are differences in how the effectiveness and background of these sanctions can be understood.