Oslo for whom? Navigating the Complexity of Perspectives on Public Spaces in Grønland and Tøyen

Abstract

Grønland og Tøyen, to områder innenfor bydelen Gamle Oslo i Oslo, Norge, har vært mål for områdeløft. Byrom er i stadig endring og utvikling, og for å forstå dette kan man ta en sosio-romlig tilnærming for å undersøke hvordan sosiale strukturer og rom er gjensidige. Oppgaven utforsker en kvalitativ tilnærming til å forstå og få innsikt i beboere på Grønland og Tøyen, og hvordan de oppfatter offentlige rom i nabolagene sine, og sammenligne rommene med andre deler av Oslo. Studien viser at studiedeltakerne har ulike og samtidig samordnede perspektiver på offentlige rom og de forhold som kan påvirke dem. Gjennom studien trekkes det på et rammeverk for klassifisering av bruk av offentlige rom, satt opp mot «tradisjonelle» og «nye» rom. Flere metoder er trukket på gjennom hele studien for å få innsikt i den sosio-romlige dynamikken i byrommene. Semistrukturerte intervjuer, visuelle metoder og ikke-deltakende observasjon deltar i en multimetodologisk tilnærming til kvalitativ forskning. Undersøkelsen av byutviklingsnarrativer utfordres, og deltakernes fortellinger understreker hvordan ulike mennesker kan oppleve rom. Avslutningsvis argumenterer jeg for en demokratisk og inkluderende tilnærming til planlegging av byrom, som understreker ‘right to the city’, at byen tilhører som fellesskapet, og dermed bør behandles og planlegges med hensyn til at rommet er åpent for alle.

Grønland and Tøyen, two areas within the Gamle Oslo district in Oslo, Norway, have been targets for area uplifts. Urban landscapes are constantly changing and evolving, and to understand this, one might take a socio-spatial approach to investigate how social structures and spaces are reciprocal. The thesis explores a qualitative approach to understanding and gaining insight into residents of Grønland and Tøyen, how they perceive public spaces in their neighborhoods, and comparing the spaces to other parts of Oslo. The research reveals that the study participants have different and aligned perspectives on public spaces and the matters that might affect them. Throughout the study, a framework for classifying the use of public spaces is drawn upon, set up against ‘traditional’ and ‘new’ spaces. Multiple methods are drawn upon throughout the study to gain insight into the socio-spatial dynamics of urban spaces. Semi-structured interviews, visual methodologies, and non-participating observation participate in a multimethodological approach to qualitative research. The investigation of urban development narratives is challenged, and the participants’ narratives underline how different people might experience space. Conclusively I argue for a democratic and inclusive approach to planning urban spaces, underscoring the ‘right to the city,’ that the city belongs as a shared environment that should be treated and planned with the consideration that the space is open to everyone.