Møtet med en ny hverdag- Innhold i ettervernstiltak etter døgnbasert rusbehandling

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt viktigheten av ettervern og hvilke innhold som er hensiktsmessig for at unge rusmiddelavhengige skal forbli rusfri etter døgnbasert rusbehandling. Problemstillingen lyder slik: «Hvilke innhold burde ettervernstiltak ha for at unge rusmiddelavhengige skal forbli rusfri etter døgnbasert rusbehandling?». For å undersøke denne problemstillingen har jeg sett på eksisterende litteratur og forskning, og anvendt elementer fra systematisk litteratursøk som metode. Det ligger både artikler, pensumlitteratur og fagbøker til grunn for denne teoretiske oppgaven.

Unge rusmiddelavhengige i denne oppgaven har hatt en så alvorlig rusmiddelavhengighet at døgnbasert rusbehandling har vært nødvendig. Av psykologiske og sosiale årsaker er ungdommer og unge voksne i en spesielt sårbar periode av livet. Identitetsspørsmålet er dominerende og påvirker hvor vi føler tilhørighet. Tilhørighet og sosiale nettverk er en viktig del av unges liv og støtteapparat, noe som er spesielt viktig i vanskelige deler av livet. Et stort antall får tilbakefall etter døgnbasert rusbehandling, noe som gjør det viktig å vurdere hvilke tiltak og innhold som er hensiktsmessig. Til tross for at behov og effekten av tiltakene varierer fra person til person, er det noen faktorer som er felles for alle. Samarbeid til hjelpetjenestene og opplevelsen av mulighetene for å bli rusfri, samt tilgjengelighet og kontinuitet i tilbudet er sett på som avgjørende. Resultater hentet fra litteraturen viser at gode sosiale nettverk, nye mestringserfaringer, aktivitetstilbud og selvhjelpgrupper kan være til stor hjelp for unge rusmiddelavhengige som trenger en ny, rusfri identitet. Disse tiltakene må imidlertid ha en meningsfull verdi for individet og legge til rette for selvutvikling og identitetsutvikling.

In this thesis, I have researched the value of aftercare and the necessary content for young individuals with substance dependence to maintain substance abstinence after substance abuse treatment. The research question reads as follow: “What content should aftercare measures have in order for young substance dependent to maintain substance abstinence after residential substance abuse treatment?”. To collect relevant subject material, I have conducted a systematic literature search and reviewed existing literature, including articles, curriculum literature and textbooks.

Residential substance abuse treatment could be necessary for individuals with substance dependence, especially adolescents who are in a particularly vulnerable period of their lives due to psychological and social reasons. Our life choices are affected by our identity and affiliation. Social networks and a sense of belonging are an important part of young people’s lives and support system. Unfortunately, a large number of people relapses after residential substance abuse treatment, making it important to assess the right measures for effective aftercare. Although people’s needs, and response to the measures are individual, there are some common factors such as cooperation with the help services and the possibilities of becoming free from substance abuse, as well as the need of availability and continuity are seen as common. Results obtained from scientific research articles show that supportive social networks, new coping experiences, meaningful activities and self-help groups can be of great help to young substance dependent, who are in the need of a new and drug-free identity. However, these measures must have meaningful value and facilitate self- and identity development, as these factors are critical to achieving long-term abstinence.