Kosmorama og bærekraftsmål 5: Bidrar de gjennom bruk av FN bærekraftsmål 5 til likestilling og sosiokulturell endring?

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan Kosmorama internasjonale filmfestival kan bidra til å oppnå FN sitt bærekraftsmål om likestilling mellom kjønn, og om dette kan føre til sosiokulturell endring. Ved bruk av en casestudie om Kosmorama og deres markering av 8. mars som utgangspunkt, gir oppgaven innsikt i hvilke faktorer som kan bidra til dette, samt hvilke begrensninger en filmfestival kan ha. Jürgen Habermas sin teori om offentlig rom er brukt sammen med sosiokulturell teori for å belyse temaet. Diskusjonen viser om det offentlige rommet kan ha påvirkningskraft innenfor rammen av en filmfestival. Det er publikums deltakelse som er avgjørende for å oppnå sosiokulturell endring. Kosmorama viser i sitt arbeid for en mer likestilt kinobransje gjennom valg av filmer i programmet sitt, samt ved å anerkjenne kvinnelige filmarbeidere i Norge. Dette er i tråd med deres egne mål som bygger på FN sitt bærekraftsmål 5.

This thesis explores how the Kosmorama International Film Festival can contribute to achieving the UN's sustainability goal of gender equality, and whether this can lead to sociocultural change. Using a case study about Kosmorama and their commemoration of 8 March as a starting point, the thesis provides insight into the factors that can contribute to this, as well as what limitations a film festival may have. Jürgen Habermas' theory of public sphere is used together with sociocultural theory to shed light on the topic. The discussion shows whether the public space can have an impact within the framework of a film festival. It is the participation of the public that is crucial to achieving sociocultural change. Kosmorama shows in her work for a more gender equal cinema industry through the choice of films in her program, as well as by recognizing female film workers in Norway. This is in line with their own goals, which are based on the UN's Sustainable Development Goal 5.