Effekt av ytre påkjenninger på hemoglobinmengde i torskemuskel (Gadus morhua)

Abstract

I denne oppgaven har vi samarbeidet med Møreforsking i forsøk på hvitfisk, som en del av prosjektet «Fisk 4.0». Det har blitt undersøkt hvordan kvaliteten i torskemuskelen påvirkes ved ulike former for håndtering. Dette for å kunne gi anbefalinger om hvordan en helautomatisering av slakteprosessen ombord i torskeflåten bør foregå. Det har blitt undersøkt om fall mot en kant vil gi en økt mengde blod i torskemuskelen, og på denne måten skape misfarging. 90 fisk ble fordelt i tre grupper; gruppe A var kontrollgruppe, gruppe B ble utsatt for ti fall mot kant fra èn meters høyde, gruppe C ble utsatt for ett fall mot kant fra èn meter. I ettertid ble det brukt ulike metoder for å måle blodmengden, i form av hemoglobin. Hyperspektrale bilder viste en tydelig forskjell mellom gruppene. Gruppe B hadde mest hemoglobin, deretter gruppe C og til slutt gruppe A. Det var klare forskjeller før og etter påkjenning på gruppe B og C. Den andre metoden var en sensorisk analyse, denne viste ikke vesentlige forskjeller mellom gruppene. Dette kan tyde på at skalaen ikke var omfattende nok til at forskjellene kom tydelig frem. Den tredje metoden var spektrofotometri. Homogeniserte prøver av fiskemuskel og fosfat-buffer ble undersøkt, men det var små differanser mellom gruppene. Det ble vurdert at prøvematerialet ikke var blitt fullstendig homogenisert, og dette kan ha påvirket resultatet. Til videre forskning anbefales det å korte ned på utblødningstiden. Samtidig bør homogeniseringstiden forlenges i forhold til tiden beskrevet i metodeutviklingsrapporten til Chaijan og Undeland (2015).

In this task, we have collaborated with Møreforsking in experiments on whitefish, as part of the project "Fish 4.0". It has been investigated how the quality of cod muscle is affected by different forms of handling. This is to be able to give recommendations on how a full automation of the slaughter process on board the cod fleet should take place. It has been investigated whether falling against an edge will cause an increased amount of blood in the cod muscle and create discolouration. 90 fish were divided into three groups; group A was the control group, group B was exposed to ten falls against the edge from a height of one metre, group C was exposed to one fall against the edge from a height of one metre. Later, various methods were used to measure the amount of blood, in the form of hemoglobin. Hyperspectral images showed a clear difference between the groups. Group B had the most hemoglobin, followed by group C and finally group A. There were clear differences before and after stress on groups B and C. The second method was a sensory analysis, this showed no substantial differences between the groups. This may indicate that the scale was not extensive enough for the differences to emerge clearly. The third method was spectrophotometry. Homogenized samples of fish muscle and phosphate buffer were examined, but there were small differences between the groups. It was considered that the sample material had not been completely homogenized, and this may have influenced the result. For further research, it is recommended to shorten the bleed out time. Also, the homogenization time should be extended compared to the time described in the method development report by Chaijan and Undeland (2015).