| dc.description.abstract | Abstrakt
Hensikt: Hensikten med denne bacheloroppgaven er å få innsikt i psykoselidelsen schizofreni, samt å få en dypere forståelse av hvordan ergoterapeuter kan inkludere fysisk aktivitet inn i behandlingen av schizofrene pasienter. Vi vil her undersøke om fysisk aktivitet i behandlingen kan føre til økt livskvalitet. Vi vil blant annet belyse dette fra Wilcocks aktivitetsperspektiv, å gjøre, å være, å tilhøre og å bli.
Metode: Besvarelsen vår er en litteraturstudie. Vi har anvendt en Scoping Review-tilnærming for å skape oversikt over hvilken informasjon som finnes angående temaet, og for å finne relevant litteratur knyttet til vår problemstilling. Vi har gjennomført litteratursøk i ulike databaser for å finne relevante artikler knyttet til vår problemstilling, som førte oss frem til et utvalg av fem vitenskapelige artikler. For å analysere funn brukte vi en innholdsanalyse.
Resultat: De fem utvalgte artiklene viser at fysisk aktivitet bidrar til å gi økt livskvalitet, både på kort og lang sikt. Studiene hadde en tidsramme på 5 dager til 8 måneder. Flere av deltakerne rapporterte om økt selvfølelse og selvtillit etter endt treningsintervensjon. Det har også blitt rapportert om en forbedring i sosial fungering.
Konklusjon: Fysisk aktivitet kan bidra til å gi økt livskvalitet hos voksne med schizofreni, og virker å være nyttig i behandling hos denne pasientgruppen. Som ergoterapeut i psykiatrien, kan man planlegge og tilrettelegge aktiviteter både individuelt og i grupper, slik at pasientene vedlikeholder et gitt aktivitetsnivå når de blir utskrevet. Inkludering av fysisk aktivitet som en del av hverdagen kan virke å ha stor betydning for voksne med en schizofrenidiagnose, da det både kan føre til økt livskvalitet og kan gi forbedring i sosiale relasjoner. Studienes anvendelse av standardiserte måleverktøy for å måle livskvalitet har bidratt til en mer presis besvarelse av vår problemstilling.
Nøkkelord: fysisk aktivitet, livskvalitet, schizofreni, ergoterapi | |
