Trøndelagsovnen Ovnskonstruksjon, arbeidskrav og drift i eldre jernalder

Abstract

Denne masteroppgaven tar sikte på å danne grunnlag for videre interesse og forskning på Trøndelagsovnen. Dette søkes gjort gjennom en studie av troverdigheten til tidligere fremlagte teorier og hypoteser omkring denne blesterovnens konstruksjon, ressurs- og arbeidskrav. Som en del av arbeidet med denne oppgaven er det er det utført eksperimentell arkeologi gjennom forsøk med en egenprodusert ovn som er bygget ut fra tolkninger av arkeologisk materiale og tidligere fremlagte teorier. Særlig retningsgivende i dette har tolkningene av empiri frembrakt under forsøkene i Levanger på midten av 1990-tallet, ledet av Lars F. Stenvik og Ivar Berre. Men jeg har også trukket inn i min analyse teorier og tanker rundt temaet fremlagt av andre, som for eksempel Arne Espelund, Bernt Rundberget, Jan Henning Larsen, Sigmund Jakobsen og Lars-Erik Englund. De arkeologiske eksperimentene har blitt utført gjennom fire prøvebrenninger i forsøksovn bygget med moderne materialer, men i et design ledet av tolkninger av arkeologisk materiale og teorier fremlagt i publiserte artikler om emnet Trøndelagsovnen. Jeg valgte ikke å bygge ovnen etter antikvariske prinsipper fordi den er ment som et verktøy for å teste ut prinsipper og frembringe data om troverdigheten til konstruksjonens design, ressurs- og arbeidskrav, ikke materiale. Gjennom forsøkene gjort, under arbeidet med denne oppgaven, har jeg frembrakt empiriske data som viser at teorier fremlagt om at denne typen blesterovn har vært naturlig aspirert har stor troverdighet. Likeledes mener jeg å kunne vise at ovnens effekt og energinivå, samt den prosesstid og temperaturdifferanse konstruksjonen tillater, er tilstrekkelig for effektiv reduksjon av myrmalm til stål. Arbeidet med forsøkene har også gitt meg noen overraskelser i forhold til mine egne hypoteser angående denne ovnstypen. Når jeg begynte på oppgaven var jeg av den formening at ovnen nok var for liten til å kunne ha vært naturlig aspirert da ovner med slik lufttilførsel vanligvis krever en høyere ovnsjakt en ovner med belgmating. Det viste seg derimot at dette synet var feilaktig. Ovnkonstruksjonen gir en veldig stor skorsteinseffekt, og kan produsere temperaturer som ligger i samme området som Evenstadovnene. Det viste seg også at arbeidsmengden ved drift av denne ovnstypen er mye lavere enn tidligere antatt. Noe som er vesentlig når data for ovnen skal brukes i analyser av jernvinnas samfunnsmessige påvirkning.

This master's thesis aims to form the basis for further interest and research on the Trøndelag furnace. This is sought through a study of the credibility of previously presented theories and hypotheses about the construction, resource, and labor requirements of this blast furnace. As part of the work on this thesis, experimental archaeology has been carried out through experiments with a self-produced furnace built based on interpretations of archaeological material and previously presented theories. The interpretations of empirical data have been particularly indicative during the experiments in Levanger in the mid-1990s, led by Lars F. Stenvik and Ivar Berre. But I have also incorporated into my analysis theories and thoughts on the topic presented by others, such as Arne Espelund, Bernt Rundberget, Jan Henning Larsen, Sigmund Jakobsen and Lars-Erik Englund. The archaeological experiments have been carried out through four test burnings in experimental furnaces built with modern materials, but in a design led by interpretations of archaeological material and theories presented in published articles on the subject Trøndelag furnace. I chose not to build the furnace according to antiquarian principles because it is intended as a tool to test principles and provide data on the credibility of the structure's design, resource and labor requirements, not material. Through the experiments done, while working on this thesis, I have produced empirical data showing that theories put forward that this type of blester furnace has been naturally aspirated have great credibility. Likewise, I believe I can show that the furnace's power and energy level, as well as the process time and temperature difference permitted by the construction, are sufficient for the effective reduction of bog ore to steel. Working on the experiments has also given me some surprises in relation to my own hypotheses regarding this type of furnace. When I started the task, I was of the opinion that the stove was probably too small to have been naturally aspirated, as stoves with such air supply usually require a higher oven shaft than stoves with bellow-feed. It turned out, however, that this view was erroneous. The furnace construction gives a very large chimney effect and can produce temperatures that are in the same range as the Evenstad furnaces. It also turned out that the workload when operating this type of furnace is much lower than previously thought. This is essential when data for the furnace is to be used in analyses of the social impact of iron wine.