Språk i barnevernet

Abstract

I denne oppgaven ser jeg på hvordan språk kan påvirke barnevernets arbeid med foreldre. Oppgaven trekker frem hvorfor man burde ta i bruk klart språk, og ser på hvordan dette kan påvirke tillit og relasjon mellom barnevernet og foreldre. Videre trekkes teorier om makt frem, for å vise hvordan språk kan bli brukt for å påvirke maktforholdet mellom dem som gir hjelp og dem som mottar det. Det fokuseres på teorier om kapital og doxa som er utviklet av Pierre Bourdieu, og teorier om diskurs som er utviklet av Michele Foucault. Det trekkes en sammenheng mellom disse teoriene og barnevernets arbeid med foreldre. Hva som menes med medvirkning, og hva dette innebærer for foreldre i barnevernet, blir gjennomgått. I oppgaven ses det på hvordan språk kan fungere som en barriere mellom barnevernet og foreldrene. Språket kan blant annet påvirke foreldrenes evne og mulighet til å medvirke i egen sak. Det vises også til hvordan språk kan være med på å påvirke relasjonen mellom barnevernet og foreldre. Til slutt går oppgaven inn på hvordan språk kan fungere som en brobygger mellom barnevernet og foreldre.

In this thesis, I examine how language can influence the work of child welfare services with parents. This thesis highlights why clear language should be used and explores how it can affect trust and the relationship between child welfare services and parents. Furthermore, theories of power are introduced to demonstrate how language can be used to influence the power dynamics between those providing assistance and those receiving it. The focus is o theories of capital and doxa developed by Pierre Bourdieu, as well as discourse theories developed by Michel Foucault. A connection is drawn between these theories and child welfare services’ work with parents. The concept on collaborative participation and what it entails for parents involved in the child welfare system, is examined. The thesis explores how language can function as a barrier between child welfare services and parents, potentially affecting parents’ ability and opportunity to participate in their own case. It also refers to how language can influence the relationship between child welfare services and parents. Lastly, the paper delves into how language can act as a bridge-builder between child welfare services and parents.