Digital tilstedeværelse

Abstract

Sammendrag Elektronisk kommunikasjon og dets medfølgende plattformer og sosiale medier er i dag en meget stor del av menneskers hverdag. Dette gjelder også ansatte og ungdommer bosatt på barnevernsinstitusjon. Tematikken rundt ansattes utfordringer ved ungdommers bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler ungdommenes atferd rundt begrensning av disse er lite belyst, og bør derfor utforskes.

Prosjektets formål er å samle inn kunnskap om hvordan ansatte på barnevernsinstitusjoner opplever utfordringer ved bruk og begrensninger av elektroniske kommunikasjonsmidler, samt deres opplevelser rundt ungdommenes atferd knyttet til reguleringen. Videre er hensikten å bidra til mer informasjon og oppmerksomhet rundt temaet. Studien er basert på kvalitativ metode, med fem semistrukturerte intervju, hvor informantene representerer tre ulike barnevernsinstitusjoner i Norge. Analysen har resultert i tre hovedtema: ansattes erfaringer med lovverket, ungdommers bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og atferdsuttrykk hos ungdommene.

Funnene i oppgaven viser til at elektroniske kommunikasjonsmidler påvirker hverdagen og det miljøterapeutiske arbeidet på barnevernsinstitusjoner i stor grad. Ungdommers bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler kommer med både muligheter og risikofylte elementer. De ansattes erfaringer viser til at de står i limbo mellom omsorgsansvaret og rettighetsforskriften når de begrenser ungdommenes tilgang til elektroniske kommunikasjonsmidler. Funnene viser til at elektronisk kommunikasjon er svært viktig for ungdommene og at ungdommene ikke kjenner til en hverdag uten, noe som bidrar til å gjøre det vanskelig for de ansatte å komme i posisjon til ungdommene. Funnene viser også til at ungdommene ofte har sterke uttrykk i form av aggresjon slik som materielle skader og vold mot personalet ved begrensningene.

Resultatene viser til at det trengs mer forskning, kjennskap og kunnskap om tema i framtiden. De ansatte på institusjonen trenger mer veiledning for hvordan de skal stå stødig i situasjoner hvor elektroniske kommunikasjonsmidler er et tema. En digital tilstedeværelse vil være sentralt for å forebygge, forstå og være tilgjengelig for ungdommene der de er.

Nøkkelord: barnevernsinstitusjon, miljøterapi elektroniske kommunikasjonsmidler, sosiale medier

Abstract Electronic communication and it's associated platforms and social media play a massive part in our everyday lives. This also applies to employees and youths living in a child welfare institution. The subject matter revolving around the employees' challenges regarding the youth's usage of electronic means of communication and their behavior concerning restrictions of these devices, needs to be well covered and should be researched further.

This project aims to gather knowledge about how employees in child welfare institutions experience challenges with the use and restrictions of the use of electronic means of communication, in addition to their experience of the youth's behavior linked to these restrictions. Furthermore, the purpose is to contribute more information and bring attention to this subject. This study is based on qualitative methodology through five semi-structured interviews, where the informants represent three different child welfare institutions in Norway. The analysis has resulted in three main subjects: The employee's experience with the legislation, the youth's use of electronic means of communication, and behavioral expressions among the youths.

The research in this thesis shows that electronic means of communication affect everyday life and the milieu therapy work within child welfare institutions on a large scale. The youth's use of electronic communication comes with both possibilities and risk-filled elements. The employees' experiences show that they are standing in limbo between the responsibility of care and the regulation of the right when they restrict the youth's access to such electronic devices. The results show that electronic means of communication are essential for the youths and that they are unfamiliar with living without them. This makes it even more challenging for the employees to come in position to work with the youths. The results also show that the youths often express themselves through physical aggression due to the restrictions, such as material damage or physical violence toward employees.

The results also show that there is a further need for research, familiarity, and knowledge about this subject in the future. The employees at the institutions need more guidance around how they should approach situations where electronic means of communication are a topic. A digital presence will be crucial to prevent, understand, and be available for the youths. Keywords: Child welfare institution, milieu therapy, electronic means of communication, social media