Hvilke oppfatninger har ungdommer selv om psykisk helse og helsefremmende tiltak blant generasjon Z?

Abstract

SAMMENDRAG Bakgrunn: Ungdom rapporterer om dårligere psykisk helse enn tidligere, ifølge forskning. Forskning viser også at personer med psykiske helseutfordringer lever kortere enn andre, og at psykiske lidelser fører til større kostnader for samfunnet enn de dødelige sykdommene. Det har vært få norske studier som har forsket på hva ungdom selv tenker om egen generasjon og psykisk helse og ikke minst hva de tror kan forbedre den. Flere undersøkelser og forskning peker på at sosiale medier kan spille en rolle eller at skolen som arena kan føre til press og stress blant unge. Funnene i studien blir belyst med utgangspunkt i teori om helsefremming og salutogenese.

Problemstilling: Hvilke oppfatninger har ungdommer selv om psykisk helse og helsefremmende tiltak blant generasjon Z?

Metode: Dette er en kvalitativ studie hvor åtte personer som alle kvalifiserer til å omtales som generasjon Z, er intervjuet gjennom semistrukturerte individuelle intervjuer. Tre intervju ble gjennomført fysisk ved en videregående skole i Trondheim. Grunnet landets nedstengning i forbindelse med Corona-pandemien, ble det utfordrende å rekruttere nye deltakere samt å gjennomføre fysiske intervjuer. De fem resterende av informantene ble intervjuet per telefon. Det ble benyttet tematisk analyse av Braun og Clarke (2021) i analysen av datamaterialet.

Resultat: Funnene belyser at oppfatningen til informantene omkring psykisk helse blant ungdom er påvirket av sosiale medier og skole. De opplever at begge kjønn har lik grad av psykisk helse, men at jenter har en annen fremtreden på sosiale medier enn gutter og at dette kan gjøre jenter mer sårbare. Informantene har klare forslag til helsefremmende tiltak som kan implementeres i både skole og på sosiale medier

Konklusjon: Det er forskjeller når det kommer til atferd og bruk av plattformer i sosiale medier blant kjønnene, men ikke forskjeller i den psykiske helsen. Sosiale medier oppfattes å være en årsak til økende forekomst av psykisk uhelse hos unge, ifølge informantene i denne studien. Skolen er en positiv arena for informantene, men en av de største bidragsyterne til stress. Tiltak knyttet til økt fokus på og kompetanse om psykisk helse i skolen er ifølge informantene helsefremmende tiltak som kan være mulig å gjennomføre i skolen. Når det kommer til tiltak i SOME foreslår informantene innstramming av retusjering. Det tenkes at mer forskning rundt hva ungdom selv oppfatter kan være adekvate, helsefremmende tiltak for ungdom er nødvendig og aktuelt

Nøkkelord: Generasjon Z, psykisk helse, SOME, influencere/influensere, stress, press, opplevelse av sammenheng, salutogenese, helsefremming, avfølge

ABSTRACT Background: Research indicates that young people report poorer mental health than before. Research shows that people with mental health challenges live shorter lives than others, and that mental disorders lead to greater costs for society than the fatal diseases.There have not been many Norwegian studies that have researched what young people themselves think about their own generation and mental health, and not least what they think can improve it. Surveys and research indicate that social media and school can lead to the experience of pressure and stress among young people. The findings in the study are explained based on the theory of health promotion and salutogenesis.

Research question: What perceptions do young people themselves have about mental health and health promotion measures among generation Z?

Method: Method: This is a qualitative study where eight people who all qualify to be referred to as generation Z, are interviewed through semi-structured individual interviews. Three interviews were carried out physically at an upper secondary school in Trondheim. Due to the lockdown in connection with the corona pandemic, it became challenging to recruit new participants and conduct physical interviews. The five remaining informants were interviewed by telephone. Thematic analysis by Braun and Clarke (2021) was used in the analysis of the data.

Results: The findings highlight that the informants' perception of mental health among young people is influenced by social media and school. They find that both sexes have the same degree of mental health, but that girls have a different behavior on social media than boys and that they therefore may be more vulnerable. The informants have clear proposals for health promotion measures that can be implemented in both school and social media.

Conclusion: There are differences when it comes to behavior and use of social media platforms between the sexes, but no differences in mental health. According to the findings in this study, social media is perceived to be a cause of increasing factors for mental illness among young people. The school is a positive arena for the informants, but one of the biggest contributors to stress. According to the informants, measures linked to an increased focus on and more competence in mental health in schools are health-promoting measures that may be possible to implement in schools.When it comes to measures in SOME, the informants suggest more rules for retouching of images. It is thought that more research into what young people themselves perceive to be adequate, health-promoting measures for young people is necessary and relevant.

Key words: Generation Z, mental health, SOME, influencers, stress, pressure, Sence of coherence, salutogenesis, health promotion, unfollow