Hvordan kan man sikre barns medvirkning i barnesamtaler i undersøkelsesfasen?

Abstract

Denne bacheloroppgaven er basert på en litteraturstudie, og problemstillingen jeg tar utgangspunkt i er «Hvordan kan man sikre barns medvirkning i barnesamtaler i undersøkelsesfasen?». Som saksbehandler i barnevernet, er det en rekke samtaler man foretar seg på en ukentlig basis, og flere av disse er med barn i sårbare og vanskelige livssituasjoner. Saksbehandlere er ofte under et stort tidspress, da man har juridiske rammer man må jobbe etter, i tillegg til at man ofte har for mye å gjøre på den begrensede tiden. Likevel er det avgjørende at de klarer å sikre barns medvirkning i saker som omhandler dem selv. Barn har en rekke rettigheter og lover som forankrer deres rett til medvirkning, men hvorfor skriver Forandringsfabrikken om at barn ikke føler seg hørt i saker som omhandler dem selv? Den dialogiske samtalemetoden er godt utbredt innen flere instanser i Norge og får masse skryt, men hvordan fungerer denne egentlig i praksis? Og hvordan kan man sikre barn medvirkning på andre måter enn gjennom språk? Oppgaven presenterer derfor også hvordan man kan bruke tegning som et virkemiddel for å ivareta barns stemme.

This bachelor's thesis is based on a literature review, and the research question I am addressing is "How can children's participation in child interviews in the investigation phase be ensured?" As a case worker in child welfare, there are numerous interviews conducted on a weekly basis, many of which involve children in vulnerable and difficult life situations. Case workers are often under significant time pressure due to legal constraints, in addition to having too much to do in a limited amount of time. However, it is essential that they ensure children's participation in cases that concern them. Children have various rights and laws that anchor their right to participation, but why does the Changefactory write that children do not feel heard in cases that concern them? The dialogic interview method is well-established in several institutions in Norway and receives a lot of praise, but how does it actually work in practice? And how can children's participation be ensured in ways other than verbally? Therefore, the thesis also presents how drawing can be used as a tool to safeguard children's voices.