Kjærlighet Hvordan det kan forstås og praktiseres på omsorgsinstitusjoner innen barnevernet

Abstract

Kjærlighet er tatt inn som et begrep i den nye barnevernsloven (2022). Dette er kontroversielt fordi kjærlighet er personlig og det er dermed vanskelig å gi en felles dekkende definisjon. Gjennom å se på utviklingen av sosialt arbeid fra frivillighetsarbeid til profesjon avdekkes det at kjærlighet gradvis forsvant som et begrep i takt med økende profesjonalisering av faget. Barna, med Forandringsfabrikken som talerør, sier de ønsker seg et varmere barnevern og oppgaven kommer inn på at mye tyder på at de har klart å snu utviklingen tilbake til røttene av sosialt arbeid, der kjærligheten hadde sin plass. Kjærlighet i barnevernet er likevel ikke bare enkelt og oppgaven kommer inn på noen av de utfordringer dette utløser. Kjærlighet er universelt. Med bakgrunn i dette søker oppgaven tilbake til antikken og hva både Platon og Aristoteles tenkte om kjærlighet den gang. Deretter trekkes linjen frem til nyere tids filosofer i form av Løgstrup, Maturana og Honneth. Bacheloren drøfter kjærlighet i barnevernet fra et miljøterapeutisk ståsted og bygger i stor grad på Lise Otnes (2021) sin empiri og hennes informanter, og hvordan de forstår og praktiserer kjærlighet på institusjon i barnevernet. Mye tyder på at sosialarbeidere imøteser utviklingen og at de evner å knytte kjærlighet og profesjonalitet sammen. Ved å knytte filosofenes kjærlighetsforståelse til praksisfeltet forsøker oppgaven å gi svar på hvilken plass kjærlighet kan ha på barnevernsinstitusjoner og hvordan den kan utøves.

Love is included as a term in the new Child Protection Act (2022). This is controversial because love is personal and it is therefore difficult to give a common comprehensive definition.

By looking at the development of social work from voluntary work to a profession, it is revealed that love gradually disappeared as a concept in line with increasing professionalization of the subject.

The children, with Forandringsfabrikken as a mouthpiece, say they want a warmer child protection system and the thesis shows that there are many indications that they have managed to turn the development back to the roots of social work, where love had its place. Love in child welfare is still not all simple and the thesis touches on some of the challenges this triggers.

Love is universal. With this as a background, the thesis looks back to antiquity and what both Plato and Aristotle thought about love back then. The line is then drawn to more recent philosophers in the form of Løgstrup, Maturana and Honneth.

The bachelor discusses love in child welfare from an environmental therapeutic point of view and is largely based on the empirical work of Lise Otnes (2021) and her informants, and how they understand and practice love in institutions in child welfare. There are many indications that social workers welcome the development and that they are able to link love and professionalism together.

By linking the philosophers' understanding of love to the field of practice, the thesis attempts to answer what place love can have in child welfare institutions and how it can be exercised.