Traumebevisst omsorg på institusjon: Hvilke faktorer påvirker hvordan barnevernspedagogen på institusjon møter og forstår barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep i tidlig barndom?

Abstract

Utviklingstraumatiserte barn, som har opplevd overgrep i tidlig barndom i kombinasjon med sviktende omsorg, viser avvikende utvikling både sosialt, skolefaglig, kognitivt, fysisk og psykisk i forhold til normale utviklingsforløp. Majoriteten av overgrep mot barn skjer innenfor en nær sosial eller familiær relasjon mellom overgriper og barnet. De følelsesmessige utfordringene barnet opplever etter et overgrep, inkludert tillitsbrudd og skam, kan uttrykkes på mange måter. Disse barna trenger en spesiell type omsorg som er tilpasset deres individuelle behov. I denne oppgaven diskuteres hvordan barnevernsansatte på institusjon kan møte og forstå barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i tidlig barndom, og sentrale faktorer som kan påvirke kvaliteten på omsorgen som gis. Oppgaven inkluderer teorier om tidlige sosiale relasjoner, traumeteori, indre arbeidsmodeller, emosjonsregulering og sosiale faktorer som tillit, skam, samregulering og tilnærminger i institusjon.Oppgaven tar utgangspunkt i Howard Baths tre pilarer innenfor traumebevisst omsorg og drøfter følgende problemstilling:

Traumebevisst omsorg på institusjon: Hvilke faktorer påvirker hvordan barnevernspedagogen på institusjon møter og forstår barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep i tidlig barndom?

For å supplere teorien benytter jeg meg av to forskningsprosjekter. De omhandler forholdsvis hvordan barnevernspedagoger praktiserer traumebevisst omsorg på barnevernsinstitusjon, og hvordan barnet opplever seksuelle overgrep og ettervirkningene fra overgrepet gjennom rapportering om skam og psykisk helse. Det er ingen fasit på hvordan man kan møte barn som har opplevd seksuelle overgrep eller utviklingstraumatiserte barn for øvrig. Det er viktig å forstå hvert barn med sin unike historie og møte dem på deres individuelle behov gjennom en traumebevisst tilnærming. Drøftelsen identifiserer forhold som kan påvirke kvaliteten på omsorgen som gis, inkludert personlige, sosiale og organisatoriske faktorer som kan hemme eller fremme det viktige arbeidet med å gi traumebevisst omsorg til barn og unge som har opplevd seksuelle overgrep.

Children who experience developmental trauma due to inadequate care and childhood sexual abuse can have significant developmental damage in various areas. Most cases of sexual abuse occur within close social or biological relationships between the perpetrator and the child. The quality of care required for these children is different from other children, and the task at hand is to discuss how child welfare employees in institutions can meet and understand the needs of these children. The theoretical part of the task provides an understanding of traumatized children, covering theory from early social relationships, trauma theory, internal working models, emotional regulation, trust, shame, co-regulation, and approaches in institutions. This bachelor will address the following issue using Howard Baths three categories of trauma-informed care:

Trauma-informed care in institutions: an identification of factors that affect how child welfare educators in child welfare institutions meet and understand children who have been subjected to sexual abuse in early childhood

The discussion is based on in-depth interviews with 15 and 19 child welfare educators who practice trauma-informed care in child welfare institutions, as well as two research articles related to children's shame and mental health after sexual abuse. There is no formula for how children should be met, neither how developmentally traumatized children who have been exposed to sexual abuse should be approached. It is important to understand each child's unique history and individual needs through a trauma-informed approach. The discussion identifies various factors that can challenge the quality of care provided, including the personal characteristics and history of the professional, their relational competence and regulation ability, and features of the organization that can either hinder or promote the important work. Overall, competent adults are needed to work with this group of children, and a trauma-informed approach is crucial to understanding and meeting their needs.