The EU actorness-sanctions nexus and the wars in Ukraine 2014-2023

Abstract

Denne oppgaven er interessert i å utforske hvordan den Europeiske Unionen (EU) sin ‘actorness’ har blitt påvirket av EU-responser til krigene i Ukraina over tid og videre undersøke i hvilken grad disse responsene og krigene i Ukraina selv har påvirket EU sin ‘actorness’. Oppgaven følger denne interessen ved å svare på et hoved forskningsspørsmål og et side forskningsspørsmål, i den respektive rekkefølgen. Hvordan har EU sin ‘actorness’ påvirket EU-responser til konflikten i Ukraina og hvordan har EU-responser igjen påvirket EU sin ‘actorness’? I hvilken grad har det vært et skift i innflytelsen av EU sin ‘actorness’ på EU-responser til konflikten i Ukraina og innflytelsen av EU-responser på EU sin ‘actorness’ mellom den første perioden (17. mars 2014-24. februar 2022) og den andre perioden (24. februar 2022-25. februar 2023)? ‘Process-tracing’ brukes for å spore påvirkningen av EU sin ‘actorness’ på EU-responser, mens påvirkningen av EU-responser på EU sin ‘actorness’ belyses gjennom en mykere form for argumentasjon. Oppgaven benytter seg av konseptet effektivitet som et slags siderammeverk for i større grad å kunne knytte argumentasjonen til EU sine eksterne handlinger heller enn bare sine hovedsakelig interne kapasiteter. Videre brukes intern sammenligning for å se på hvordan påvirkningen av EU sin ‘actorness’ på EU-responser, og igjen påvirkningen av EU-responser på EU sin ‘actorness’, har utviklet seg før og etter den russiske full-skala invasjonen. EU sin ‘actorness’ innenfor håndtering av konflikter har påvirket EU responser ved å gjøre EU i stand til å benytte seg av politiske virkemidler til tross for ulike interesser blant medlemsstatene ovenfor Russland. EU har koordinert og samarbeidet med allierte og partnere for å styrke responsene til krigene. Samtidig bidro EU sin ‘presence’ i det østlige nabolaget på ufrivillig vis til konflikten. Russland sin aggressive reaksjon svekket først EU sin ‘presence’ i det østlige nabolaget, men den har senere blitt styrket. EU opplevde relativt bred støtte globalt, men denne støtten har ikke medført en klart fordelaktig ‘opportunity structure’. Når det kommer til påvirkningen av EU-responser til krigene i Ukraina på EU sin ‘actorness’ innenfor håndtering av konflikter, har krigene eksempelvis sett en utvikling hvor EU-institusjonene har begynt å spille en større rolle innenfor sikkerhet- og forsvarspolitikk, og hvor endringer i EU sin natur gjenspeiles ved at EU blir til en geopolitisk aktør. Til slutt har påvirkningen av EU sin ‘actorness’ på EU-responser, og videre av EU-responser på EU sin ‘actorness’ vært av større betydning i den andre fasen etter den russiske full-skala invasjonen av Ukraina.

This thesis is interested in investigating the extent to which European Union (EU) actorness has affected EU responses to the wars in Ukraine over the course of time and by extension in examining to what extent these responses and the wars in Ukraine as such have affected EU actorness. In doing so, the thesis sets out to answer the main research question and one sub-question, in the respective order. How has EU actorness impacted on EU responses to the conflict in Ukraine and how have the EU responses in turn impacted on EU actorness? To what extent has there been a change in the impact of EU actorness on EU responses to the conflict in Ukraine and the impact of EU responses on EU actorness between the first period (17th March 2014-24th February 2022) and the second period (24th February 2022-25th February 2023)? Process-tracing is applied in order to trace the impact of EU actorness on EU responses, whereas the impact of EU responses on EU actorness is addressed through a softer means of argumentation. The thesis goes into the sub-frame of effectiveness with the purpose of connecting the argumentation more clearly to the external behaviour of the EU and not just its predominantly internal capabilities. Further, within-case comparison is applied to look at how the impact of EU actorness on EU responses to the wars in Ukraine, and by extension the impact of EU responses on EU actorness, has evolved before and after the Russian full-scale invasion. EU actorness in conflict management has impacted on EU responses by allowing the EU to utilise policy tools despite diverging member state interests vis-à-vis Russia. The EU has coordinated and cooperated with its allies and partners in order to strengthen its responses to the wars. Meanwhile, the EU’s presence in the Eastern neighbourhood involuntarily played a role in bringing about the conflict. Russia’s aggressive reaction initially weakened the EU’s presence in the Eastern neighbourhood, but it has subsequently been strengthened. The EU has experienced relatively broad global support; however, this has not translated into an unambiguously conducive opportunity structure. When it comes to the impact of EU responses to the wars in Ukraine on EU actorness in conflict management, the wars have for instance been accompanied by a stronger role for EU institutions in the field of security and defence, and a change in nature, which is making the EU become a geopolitical actor. Finally, the impact of EU actorness on EU responses, and in turn of EU responses on EU actorness, has been greater in the second phase after the Russian full-scale invasion of Ukraine.