| dc.description.abstract | Implementering av EU-regelverk har vist seg å være en utfordring under flere tilfeller for EU/EØS-land. Gjennom EØS-avtalen er også Norges kommuner forpliktet til å iverksette mesteparten av EUs lovgivning, på lik linje med kommuner i EU-land. En av utfordringene til Norge er at den største berøringsflaten kommunene har med EU er rettslig, og en vesentlig mindre berøringsflate er politisk. Det vil si at implementeringsprosessen i norske kommuner i størst grad er preget av reguleringer fra EU som setter rammer for kommunenes oppgaveløsning, og i vesentlig mindre grad er preget av politisk ambisjon, intensjon eller ikke-rettslige forpliktelser om å jobbe for en målsetting. Dette er problematisk for kommunene da man i en implementeringsprosess ikke bare vil innlemme regelverk, men også utnytte det handlingsrommet man har for å påvirke og tilpasse seg egne forhold og interesser. Til tross for dette har implementering av EU-direktiv i liten grad blitt studert. Forskningen som finnes på området har tradisjonelt sett satt sitt søkelys på sentralforvaltningen, og i liten grad studert kommunene.
Gjennom en kvalitativ casestudie forsøker oppgaven å identifisere hvilke faktorer som gjør det vanskelig for norske kommuner å implementere EU-regelverk. Oppgavens teoretiske rammeverk fremtrer gjennom flernivåstyring og europeisering, samt etablert forskning. Her blir blant annet avløpsdirektivet analysert for å svare på oppgavens problemstilling. Studien viser at motstridende politikk i EU og kommunene, samt lite kunnskap rundt det eksisterende handlingsrommet gjør det vanskelig for norske kommuner å gjennomføre en effektiv og vellykket implementeringsprosess. Lav grad av deltagelse i EUs beslutningsprosess er også en faktor som har vist seg å spille inn. Oppgaven sammenligner til slutt norske kommuner med svenske og danske kommuner. | |
| dc.description.abstract | Implementation of EU-regulations has proven to be a challenge in several cases in EU/EEA countries. Through the EEA agreement, Norway`s municipalities are obliged to implement most of the EU´s legislation, in the same way as municipalities in member state countries. One of the challenges facing Norway is the fact that Norwegian municipalities has relatively little political contact with the EU. This means that the implementation process in Norway is in a big extent characterized by regulations from the EU that set a framework for task-solving, and in a lesser extent is characterized by political ambition, intentions, or non-legal obligations to work towards a goal. This is problematic for the municipalities because, in an implementation process, the goal is not only to incorporate regulations, but also exploit the existing room of action to influence and adapt to your own interests. Despite this, implementation of EU-directives has been little studied. Research existing on the area has traditionally focused on the central administration, and to a small extent studied the municipalities.
Through a qualitative case study, this thesis attempts to identify the factors that make the implementation of EU regulations difficult for Norwegian municipalities. The papers theoretical framework emerges through multi-level governance and Europeanisation, as well as established research. Here, the wastewater directive is analyzed to answer the research question. The study shows that conflicting policies between the EU and the municipalities, as well as little knowledge about how to exploit the possibilities the EEA-agreement creates, makes it difficult for Norwegian municipalities to carry out an effective and successful implementation process. A low turnout in participation in the EU´s decision-making process is also a factor that has shown to affect the implementation process negatively. Finally, the paper compares Norwegian municipalities with Swedish and Danish municipalities. | |
