Steig som maktsenter

Abstract

Temaet for denne bacheloroppgaven er gården Steig i Gudbrandsdalen og dens utvikling som maktsenter fra yngre jernalder/vikingtid frem mot 1177 satt i sammenheng med den generelle utviklingen til lendmanns- og kongsgårder. Problemstillingen er som følger: Hvordan utviklet gården Steig seg som maktsenter fram til den ble en kongsgård? Hvilken stilling fikk høvdingen på Steig under kongen? Hvordan kan denne utviklingen si noe om Norges utvikling fra mange små riker til ett konsolidert kongerike? I første del ser jeg på den tidlige maktsenterutviklingen i Gudbrandsdalen i yngre jernalder/vikingtid fram til Steig blir en lendmannsgård. Deretter diskuterer jeg utviklingen til Steig som lendmannsgård, og Steigættens relasjon til kongemakten frem til gården blir kongsgård i 1177. Etter dette ser jeg på den generelle utviklingen til lendmanns- og kongsgårdssystemet på Vestlandet, i Trøndelag og i Viken og sammenligner disse med utviklingen på Steig. Jeg viser i min undersøkelse at Steig passer inn i et større system, hvor makt lenge er avhengig av personlige forbindelser på et lokalt plan, men at den stadig blir mer sentralisert ettersom rikskongedømmet konsolideres.

The topic of this bachelor’s assignment is the farm Steig in Gudbrandsdalen and its development as a center of power from the late iron age/viking age towards 1177, in the context of the development of lendmann-farms and royal farms. The thesis statement is as follows: How did the farm Steig develop as a center of power until it became a royal farm? What position did the chieftain at Steig attain under the king’s rule? How can this development shed light on Norway’s development from many smaller kingdoms to one consolidated kingdom? In the first part I look at the early development of centers of power in Gudbrandsdalen in the late iron age/viking age, up until Steig becomes a lendmannfarm. Then I discuss the development of Steig as a lendmannfarm, and the Steig-family’s relations with the kingship leading up to the farm becoming a royal farm in 1177. Then I look at the general development of the system of lendmannfarms and royal farms in Western Norway, Trøndelag and Viken. In my investigation I find that Steig fits into a larger system, where power for a long time depended on personal connections on a local level, but gradually became more centralized after the kingdom is consolidated.