The Commision as a Strategic Framer

Abstract

Etter den russiske annekteringen av Krim i 2014, la EU-Kommisjonen ned et forslag om Energiunionen. Til tross for at medlemslandedne hadde motstridende interesser, ble forslaget vedtatt. Denne artikkelen tar sikte på å forklare hvordan EU-Kommisjonen framet energiunionen for å bygge støtte til prosjektet. For å gjøre dette analyserer oppgaven hvordan kommisjonen utformet energipolitikken i Energiunionen, hvilke politiske frames de brukte for å bygge støtte til Energiunionen og hvordan framsene ble mobilisert. Oppgaven har et innledende kapittel som gir en oversikt over situasjonen, dekker noe av den eksisterende litteraturen om temaet og presenterer forskningsspørsmålene. Det andre kapittelet ser på det konseptuelle rammeverket for strategisk framing, og hvorfor kommisjonen kan sees på som en god strategisk frame. Det tredje kapittelet presenterer det energipolitiske triangelet, og ser på hvordan kommisjonen bidro i utformingen av det. Det fjerde kapittelet dekker den metodiske tilnærmingen, begrensningene og svakhetene ved studiet. De politiske framene identifisert i forslaget til en Energiunion er presentert i kapittel fem. Analysen bruker framsene identifisert i forrige kapittel for å undersøke hvordan Kommisjonen har utformet energi, Energiunionen og mobilisert disse framsene. Funnene konkluderer med at Kommisjonen brukte handlingsrommet som skapt av den russiske annekteringen av Krim-halvøya, til å skape så mange frames som mulig.

Following the Russian annexation of Crimea in 2014, the European Commission proposed the Energy Union. Despite EU member states having divergent interests, the proposal was passed. This paper sets out to explain how the European Commission strategically framed the Energy Union to build support for the project. To do so, the thesis analyses how the Commission framed energy policy in the Energy Union, what policy frames they used in building support for the Energy Union and how the frames were mobilized. The thesis has an introductory chapter that gives an overview of the situation, covers some of the existing literature on the topic and presents the research questions. The second chapter looks at the conceptual framework of strategic framing, and why the Commission can be seen as a good strategic framer. The third chapter presents the Energy Policy Triangle, and looks at how the Commission helped frame it. The fourth chapter covers the methodological approach and the limitation of this study. The policy frames identified in the policy document are presented in chapter five. The analysis uses the frames identified in the previous chapter to examine how the Commission has framed energy and the Energy Union and mobilized these frames. The findings conclude that the Commission utilized the policy window created by the Russian annexation of Crimea, to create as many frames on the Energy Union as they could.