En kvalitativ studie om brukeres opplevelser og erfaringer i rehabiliteringsprosessen

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Det anslås at antallet hørselshemmede vil øke i fremtiden med bakgrunn i befolkningsvekst i verden og den kommende eldrebølgen. Det fører med seg et økt antall brukere i hørselsomsorgen, flere vil dermed gjennomgå en audiologisk rehabiliteringsprosess. Tidligere forskning viser at majoriteten av brukerne i hørselsomsorgen peker på en rekke mangler og forbedringspotensialer i dagens hørselsomsorg. Dette gir grunn til bekymring for et økende antall hørselshemmede med behov for audiologisk rehabilitering med så god kvalitet som mulig. Formål: Studiets formål er å undersøke brukernes opplevelser og erfaringer i møte med helsevesen og audiograf i den tidlige og sene fasen av den audiologiske rehabiliteringsprosessen. Metode og informanter: For å undersøke dette temaet ble det brukt kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervju. 5 informanter ble innhentet via Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Med bakgrunn i fenomenologisk tilnærming ble det brukt systematisk tekstkondensering i analysen. Resultat: Resultater fra intervjuene viser at informantenes opplevelser og erfaringer i den audiologiske rehabiliteringsprosessen er ulike. I hovedsak er informantene fornøyde med sin rehabiliteringsprosess. Samtlige peker i hovedsak på informasjon og tidsbruk som forbedringspotensial. Flere ytret at det skulle vært bedre informasjon blant befolkningen om hørselsnedsettelse. Selv skulle de også hatt grundigere informasjon i rehabiliteringsprosessen når det gjelder det teknisk-medisinske og det psykososiale rundt brukeren selv. Informantene ønsket gjentakelse av informasjon og bedre oppfølging i etterkant av rehabiliteringsprosessen. Konklusjon: Studien konkluderer med at det er variasjon i informantenes opplevelser og erfaringer i hørselsomsorgen. Kvaliteten på den audiologiske rehabiliteringen oppleves som ulik, men i hovedsak har både audiografer og brukere et teknisk-medisinsk perspektiv. Resultatene viser at brukerne savner bedre informasjon, bedre tid i rehabiliteringen og bedre oppfølging. Dermed er dette viktige punkter når det gjelder forbedringspotensialer i fagfeltet til det beste for brukerne.

Abstract Background: It is estimated that the number of hearing-impaired people will increase in the future due to the growing population in the world and the aging population. This leads to a greater number of users in audiological care, more will thus undergo an audiological rehabilitation process. Previous research shows that the majority of hearing-aid users point to a number of shortcomings and potential for improvement in current audiological care. This causes concern for an increasing number of hearing-impaired people in need of audiological rehabilitation of the best possible quality. Purpose: The purpose of this study is to investigate hearing aid users' understandings of and experiences within the healthcare system and audiologic care in both the early and late phases of the audiological rehabilitation process. Methods and participants: To investigate this topic, a qualitative case study with semi-structured interviews was conducted. 5 informants were selected through the Norwegian National Association of the Hearing Impaired (HLF). Based on a phenomenological approach, systematic text condensation was used in the analysis. Results: The results from the interviews show that the informants' experiences in the audiological rehabilitation process are different. Overall, the informants are satisfied with their rehabilitation process, nevertheless the majority thinks information and time use has potential for improvement. Several individuals said that there should have been better information among the population about hearing loss. They should also have had more thorough information in the rehabilitation process regarding the technical-medical and psychosocial aspects. The informants wanted repetition of information and better follow-up afterwards. Conclusions: The study concludes that there is a variation in the informants' experiences of audiological care. The quality of audiological rehabilitation is experienced differently, but mainly both audiologists and users have a technical-medical perspective. The results show that users want better information, more time in rehabilitation and better follow-up afterwards. These are therefore important focus areas when it comes to the potential for improvement in the field for the benefit of the users.