Audiografers perspektiv på håndtering av hørselstap hos eldre pasienter med kognitiv nedsettelse

Abstract

Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan personer med kognitive nedsettelser og hørselstap utredes og rehabiliteres i en audiologisk sammenheng. Bakgrunnen for valget er at en voksende eldre befolkning vil føre til økt prevalens av ulike kognitive nedsettelser. Oppgaven inkluderer temaer slik som utredning og rehabilitering, utfordringer, audiografers kompetanse, tverrfaglig samarbeid, pasientmedvirkning og pårørende, hjelpemidler slik som høreapparater, kommunikasjon og tiltak. Metodikken vi benyttet oss av for å belyse problemstillingen er en kvantitativ spørreundersøkelse som ble foretatt på førtifire audiografer over hele landet. Undersøkelsen inneholdt spørsmål slik som hvilke tester informantene prioriterer på pasienter med kognitiv nedsettelse, og hvilke kvaliteter de vurderer som hensiktsmessige ved valg av høreapparater til pasientgruppen.

Vi har brukt informasjonen vi har samlet gjennom spørreundersøkelsen til å drøfte og belyse problemstillingen vår. Dette ble gjort ved å kategorisere og sammenligne funn. Resultatene viser at en behandlingsprosess av personer med kognitiv nedsettelse innebærer diverse utfordringer, noe som informantene takler på ulike måter. Faktorer som ble nevnt som utfordringer var tid, kommunikasjon med pasient, motstridende forventninger og repetisjon av informasjon. Ved å benytte data hentet fra spørreundersøkelsen, forsøkte vi å finne ut om behandlingsprosessene av personer med nedsatt hørselstap og kognitiv nedsettelse kan forbedres. Å utarbeide et rammeverk for samhandling med personer med kognitiv nedsettelse er en av måtene som muligens kan føre til forbedring av utrednings- og rehabiliteringsprosessene. Ved å behandle hørselstap kan dette muligens bremse utviklingen av kognitiv nedsettelse, det kan derfor være hensiktsmessig å prioritere tidlig intervensjon.

The purpose of this study is to investigate how individuals with cognitive impairments and hearing loss are assessed and rehabilitated in an audiological context. The reason for this choice is that a growing elderly population will lead to an increased prevalence of various cognitive impairments. The study includes topics such as assessment and rehabilitation, challenges, audiologist competence, interdisciplinary collaboration, patient participation and involvement of family members, assistive devices such as hearing aids, communication, and interventions. The methodology we have used to address the research question is a quantitative survey conducted on forty-four audiologists across Norway. The survey included questions such as which evaluates the informants prioritize for patients with cognitive impairments, and which qualities they consider appropriate when choosing hearing aids for this patient group.

We have used the information gathered from the survey to discuss and illuminate our research question. This was done by categorizing and comparing findings. The results show that a treatment process for individuals with cognitive impairments involves various challenges, which the informants manage in different ways. Factors mentioned as challenges were time, communication with the patient, conflicting expectations, and repetition of information. By using data collected from the survey, we attempted to find out whether the treatment processes for individuals with hearing loss and cognitive impairments can be improved. Developing a framework for interacting with individuals with cognitive impairments is one of the ways that may lead to improvement in assessment and rehabilitation processes. Treating hearing loss may possibly slow down the progression of cognitive impairment, so it may be appropriate to prioritize early intervention.