Minstelønnsdirektivet – Hvorfor stemte danske myndigheter nei?

Abstract

Minstelønnsdirektivet – Hvorfor stemte danske myndigheter nei? peker på forklarende faktorer som gjorde at Danmark som eneste medlemsland av den Europeiske Union stemte nei til Directive (EU) 2022/2041 on adequate minimum wages in the European Union. Besvarelsen metodeform er kvalitative dokumentanalyse. Direktivet ble underskrevet den 19 oktober 2022. Direktivet er en viktig brikke i EUs arbeid med å løse fremtidens utfordringer på arbeidsmarkedet. Direktivet tar sikte på å 1. forbedre bruken av kollektive lønnsforhandlinger, 2. sette kriterier for hvordan minstelønn skal fastsettes i EU land som i dag har minstelønn. 21 EU land har i dag fastsatt minstelønn i nasjonal lovgivning. Danmark, Finland, Sverige, Italia og Østerrike har ikke minstelønn i nasjonal lovgivning. Danmark har gjennom det som kalles annulleringssøksmål valgt å ta direktivet til ECJ. Det er ikke uvanlig at medlemsstater tar EU lovgiving for retten. Danmark mener at direktivet bryter med TEUF artikkel 153, stk. 5 som viser til at EU ikke kan lovgive om lønnsforhold. Det hefter tvil med om Danmark kan vinne frem med dette søksmålet ettersom direktivet ikke sier noe om fastsettelse om lønn, men kun påpeker hvordan lønnsdannelse skal gjennomføres. Empirien i oppgaven avslører at Danmark har i motsetning til mange andre EU-land et velfungerende system for regulering av lønn i arbeidsmarkedet. Lønnsdannelse gjennom tariffavtaleforhandlinger har fungert bra for Danmark i over 100 år. Oppgaven konkluderer med at danske myndigheter er redde for at direktivet kan få uante konsekvenser i fremtiden og potensielt ødelegge for den nåværende modellen for lønnsdannelse gjennom tariffavtaler. For det første er de redde for at ECJ på et senere tidspunkt i fremtiden ut fra minstelønnsdirektivet kan fastsette en minstelønn i Danmark. Noe som kan gi problemer med måten lønnsforhandlingene forhandles frem på. For det andre er det en generell skepsis i Danmark for at EU skal klusse med arbeidsmarkedet.

The Minimum Wage Directive – Why did the Danish authorities vote no?"examines explanatory factors that led Denmark, as the only member state of the European Union, to vote against Directive (EU) 2022/2041 on adequate minimum wages in the European Union. The methodology employed in this study is qualitative document analysis. The directive was signed on October 19, 2022 and is a crucial component of the EU's efforts to address future challenges in the labor market. The directive aims to: 1) enhance the use of collective wage bargaining, and 2) establish criteria for determining minimum wages in EU countries that currently lack such legislation. Presently, 21 EU countries have minimum wage regulations in their national legislation, while Denmark, Finland, Sweden, Italy, and Austria do not. Denmark has chosen to bring the directive to the European Court of Justice (ECJ) through what is known as an annulment action. It is not uncommon for member states to challenge EU legislation in court. Denmark argues that the directive violates Article 153(5) of the Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU), which stipulates that the EU cannot legislate on wage matters. However, it remains uncertain whether Denmark will succeed in this legal action, as the directive does not address wage determination but rather focuses on the implementation of wage formation processes. The empirical evidence in this study reveals that unlike many other EU countries, Denmark has a well-functioning system for regulating wages in the labor market. Wage formation through collective bargaining has been successful in Denmark for over 100 years. The study concludes that Danish authorities are concerned about the potential unforeseen consequences of the directive in the future, which could potentially undermine the current model of wage formation through collective bargaining. Firstly, they fear that based on the Minimum Wage Directive, the ECJ might, at a later point in time, establish a minimum wage in Denmark, which could disrupt the current wage negotiation process. Secondly, there is a general skepticism in Denmark regarding EU interference in the labor market