Av folkets interesse eller av egeninteresse?
Abstract
Sammendrag«Den fjerde statsmakt» er et begrep som ofte brukes når omtaler media. Mediene har stor betydning for hvilke saker politikere prioriterer, hvilke saker folket bryr seg om. Media kan avsette politikere, og de kan skape engasjement for noe en ikke visste at en brydde seg om. Det er velkjent faktum at mediene i Norge nyter svært høy tillit. Som publikum ønsker man som regel at flest mulig kommer i tale, og at dekningen er mest mulig nøytral og objektiv.Men hva skjer når denne makten brukes til å fremme et konkret politisk standpunkt? Når mediene ønsker at du stemmer det de mener er riktig?
I denne bacheloroppgaven gjennomførte jeg en innholdsanalyse av EU-dekningen i 1994 til det største mediehuset i de fem regionene i Norge – Aftenposten på Østlandet, Fædrelandsvennen på Sørlandet, Bergens Tidende på Vestlandet, Adresseavisen i Midt-Norge og Nordlys i Nord-Norge. Alle avisene jeg tar for meg hadde i forkant av EU-valgkampen tatt standpunkt i folkeavstemningen, det vil si om de støttet et EU-medlemskap eller ikke. Jeg ønsket å se om det var en sammenheng mellom uttalt EU-standpunkt og hvilke typer saker som fikk mest spalteplass i de respektive avisene, samt om det kunne ha en innvirkning på hva folket i de aktuelle regionene stemte 28. november 1994.
Resultatene mine viser at mediepåvirkning i EU-valgkampen var reell, og at folk som var i tvil om sitt eget standpunkt før valgkampen satte i gang, oftere endte med å stemme «ja» enn «nei». Unntaket var i Nord-Norge, hvor folket var svært EU-skeptiske.Men mediepåvirkningen var ikke så signifikant at den klarte å endre valgresultatet. Meningsmålinger fra før man kan anta at mediepåvirkning virkelig hadde kraft viste at flertallet i folket ikke ønsket medlemskap, og det ble også resultatet til slutt.
Det som er interessant er at avisene som hadde et uttalt EU-positivt standpunkt, likevel hadde en jevn fordeling av hvilke typer saker som kom på trykk. Den eneste avisen som hadde et EU-negativt standpunkt holdt derimot ord og hadde en overvekt av nettopp negative saker.
Formålet med denne oppgaven har vært å bli klokere på hvordan media påvirker og former leserne til å ta standpunkt i viktige saker som angår dem. Gjennom perspektiver fra Europastudier har jeg i denne oppgaven undersøkt og synliggjort underliggende dynamikker mellom media, påvirkningskraft og valg. Abstract"The fourth estate" is a term often used when referring to the media. The media plays a significant role in determining which issues politicians prioritize and which issues the public cares about. They have the power to remove politicians from office, and they can create engagement for issues that people did not previously know they cared about. It is a well-known fact that the media in Norway enjoys high levels of trust. As an audience, people generally want as many voices as possible to be heard, and for coverage to be as neutral and objective as possible.
However, what happens when this power is used to promote a specific political standpoint? What happens when the media wants you to vote for what they believe is right?
In this bachelor's thesis, I conducted a content analysis of the EU coverage in 1994 by the largest media houses in the five regions of Norway - Aftenposten in Eastern Norway, Fædrelandsvennen in Southern Norway, Bergens Tidende in Western Norway, Adresseavisen in Central Norway, and Nordlys in Northern Norway. All the newspapers I examined had taken a stance on the EU referendum before the election, that is whether they supported EU membership or not. I wanted to see if there was a correlation between the stated EU position and the types of issues that received the most coverage in the respective newspapers. Additionally, I wanted to examine if it could have an impact on how people in the relevant regions voted on November 28, 1994.
My results show that media influence in the EU election campaign was real, and that people who were uncertain about their position before the campaign were more likely to vote "yes" than "no." The exception was in Northern Norway, where people were highly skeptical of the EU. However, the media influence was not significant enough to sway the election result. Polls conducted before the period of significant media influence showed that the majority of people did not want membership, and that was also the result in the end.
What is interesting is that the newspapers that had a stated EU-positive position still had an even distribution of the types of issues that were covered. The only newspaper that had an EU-negative position, Nordlys, adhered to their stance and had an overrepresentation of negative issues.
The purpose of this thesis has been to gain insight into how the media influences and shapes readers' opinions on important issues that concern them. Through perspectives from European studies, I have examined and highlighted underlying dynamics between the media, influencing power, and referendums.