From Defence Industrial Crisis to Policy influence

Abstract

Denne forskningsoppgaven undersøker hvordan forsvarsindustrien har formet et miljø med økende industriinnflytelse over forsvarspolitikken siden forsvarsindustrikrisen på 1990-tallet. Videre bruker den eksemplet fra Aerospace, Security and Defence Industries (ASD)-gruppen som har handlet for å forme politikken for europeisk forsvarsindustri siden etableringen i 2004. Avhandlingen har et innledende kapittel som gir en oversikt over noen av kampene som europeisk står overfor. Forsvarsindustri i lys av USAs dominans av NATO og forsvarseksport, samt produksjonsgapet som for tiden oppleves i lys av den russisk-ukrainske krigen. Det andre kapittelet dekker noe av litteraturen som finnes om ASD-gruppen og hvordan de oppfattes i den offentlige diskursen. Det tredje kapittelet dekker det teoretiske rammeverket for strategisk konstruktivisme. Det fjerde kapittelet dekker metodikk i form av process-tracing. Det femte kapittelet dekker mekanismene som fører til en økende tilstedeværelse av forsvarsindustrien i politikkutformingen mellom 1992-2004, deretter dekker videre utviklingen av politikken i EU i stor grad ved hjelp av uttalelser og papirer utgitt av ASD-gruppen samt litt forskning. Analysen argumenterer deretter for hvordan miljøet skapt på 90-tallet ved hjelp av industri har ført til et politikkområde som er avhengig av industri, og analyserer deretter hvordan ASD-gruppen bruker framing, identitet og legitimering for å påvirke beslutningstakere.

This research paper examines how the defence industry has shaped an environment of increasing industry influence over defence policy since the Defence Industry Crisis of the 1990’s. Further it uses the example of the Aerospace, Security and Defence Industries (ASD) group has acted to shape policy on European defence industry since its establishment in 2004. The thesis has an introductory chapter that gives an overview of some of the struggles faced by European Defence Industry in light of US dominance of NATO and defence exports as well as the production gap that is currently experienced in light of the Russo-Ukrainian war. The second chapter covers some of the literature existing on the ASD group and how they are perceived in the public discourse. The third chapter covers the theoretical framework of strategic constructivism. The fourth chapter covers methodology in the form of process tracing. The fifth chapter covers the mechanisms that lead to an increasing presence of the defence industry in policy shaping between 1992-2004, then further covers the development of policy in the EU largely with the help of statements and papers released by the ASD group as well as some research. The analysis then argues how the environment created in the 90s with the help of industry has led to a policy area that is reliant on industry, then analyses how the ASD group utilises framing, identity, and legitimation to influence policymakers.