Mental helse blant sykepleierstudenter under Covid-19

Abstract

Denne masterstudien la vekt på de ulike erfaringene sykepleierstudenter hadde under Covid-19 pandemien, knyttet til egen mental helse. Sykepleierstudentene var spesielt utsatte og sårbare med tanke på at de gjennom praksisstudiene skulle møte Covid-19 smitte på nært hold. Hensikten med studien var å finne hvilke erfaringer sykepleierstudenter har, og hvordan deres mentale helse har vært under Covid-19 pandemien. Det foreligger noe forskning på hvordan den mentale helsen blant studenter har vært under pandemien, men lite om hvordan den har vært for sykepleierstudenter spesifikt. Ny forskning var derfor nødvendig for å kunne tilegne seg mer kunnskap om feltet. Problemstillingen var følgende: «Hvilke erfaringer har sykepleierstudenter knyttet til egen mental helse under Covid-19 pandemien?». Studiens teoretiske tilnærming var resiliens og empowerment.

Kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming ble benyttet, for å kunne hente de erfaringer og opplevelser sykepleierstudentene hadde knyttet til egen mental helse under Covid-19 pandemien. Sykepleierstudentene ble rekruttert ved et universitet i Norge. Det ble gjennomført ti individuelle semistrukturerte intervjuer, disse ble også transkribert og analysert. Det ble også hentet foreliggende litteratur gjennom litteratursøk i ulike databaser.

Denne studiens hovedfunn viste at sykepleierstudentene hadde kjent på et spekter av varierte følelser gjennom Covid-19 pandemien. De tok også ansvar for sårbare og syke pasienter, og tok dette på alvor. Ansvaret de tok med tanke på studiet de går, resulterte i at det gikk utover dem selv og skapte store sosiale begrensninger i livet deres. Blant annet forelå det også en stor frykt for Covid-19 smitte, da de blant annet fryktet å smitte andre sårbare grupper gjennom praksisstudiene. Denne frykten var også en bidragsfaktor til de store sosiale begrensningene de la på seg selv, hvor disse begrensninger var større enn det som var nødvendig. Den mentale helsen endret seg gjennom Covid-19 pandemien, hvor følelsene de kjente på varierte etter hvilke smitteverntiltak som forelå i samfunnet. Blant annet kjente de på nedstemthet, ensomhet, angstfølelse og stress. Sosial distansering førte til en følelse av ensomhet for de fleste av sykepleierstudentene i denne studien. Flere av sykepleierstudentene kjente på manglende motivasjon og konsentrasjon som følge av at det ble benyttet digital undervisning. Dette førte til for mange dårlige rutiner, og en følelse av å få gjort mindre studiearbeid enn hva som var forventet av dem. Noen følte også på manglende tilrettelegging fra studiestedet sitt. Sykepleierstudentene tok i bruk en rekke verktøy gjennom pandemien for å myndiggjøre seg selv, og gjøre seg motstandsdyktige mot de utfordringer pandemien medførte. Majoriteten av sykepleierstudentene tok kontakt med enten venner og familie, mens en var i kontakt med helsevesenet og en annen tok i bruk hjelpetelefonen Mental Helse. Andre tiltak de også gjorde var å trene og lage rutiner i hverdagen.

This Master´s Thesis emphasizes the different experiences nursing students had during the Covid-19 pandemic, related to their mental health. Nursing students were particularly exposed and vulnerable considering that trough their practical studies they would encounter Covid-19 infecting at a close range. The aim of this study was to explore the experiences nursing students had, and how their mental health has been during the Covid-19 pandemic. There is some research on how mental health has been for students during the pandemic, but little on how it has been for nursing students specific. New research was therefore important in order to acquire more knowledge on the subject. The objective of the study is the following: “What experiences do nursing students have in relation to their own mental health during the Covid-19 pandemic?”. The study’s theoretical approach was resilience and empowerment.

A qualitative method with a phenomenological approach was used in order to gather the experiences the study participants had related to their mental health during the Covid-19 pandemic. The nursing students were recruited from a university in Norway. Ten individual semi-structured interviews were conducted, these were also transcribed and analysed. Available literature was obtained through literature searches in various databases.

The conclusion of this study showed that the nursing students have experienced a range of various emotions throughout the Covid-19 pandemic. They also took responsibility for vulnerable and sick patients, and took this seriously. The responsibility they took regarding the course they are attending to, resulted in it going beyond themselves and creating major social limitations in their lives. Among other things, there was a great fear of contracting the Covid-19 infection, as they among other things feared infecting other vulnerable groups through practical studies. This fear was also a contributing factor to the great social restrictions they placed on themselves, where these restrictions were greater than what was necessary. Their mental health changed through the Covid-19 pandemic, where their feelings varied according to the infection control measures implemented in society. Among other things, they experienced feelings of low moods, loneliness, anxiety and stress. Social distancing led to a feeling of loneliness for most of the nursing students in this study. Several of the nursing students felt a lack of motivation and concentration as a result of the use of digital teaching. This led to for many, bad routines and a feeling lethargy and getting less study work done than expected of them. Some also felt a lack of facilitation from their place of study. The nursing students used several tools throughout the pandemic to empower themselves and make themselves resilient to the challenges the pandemic brought. The majority of nursing students made contact with either friends or family, while one nursing student contacted the healthcare system, and another made contact with the helpline Mental Health. Other preventative measures were also exercising and creating routines in their everyday life.