En redegjørelse av grunnrentebeskatning i oppdrettsindustrien for laks
Description
Full text not available
Abstract
Lønnsomheten i den norske oppdrettsindustrien for laks har de siste årene vært svært høy, noe som kan ses i sammenheng med naturgitte fordeler langs våre kystlinjer. På bakgrunn av disse superprofittene har regjeringen flere ganger sett på å innføre grunnrente i den norske akvakulturindustrien. Den 28.september 2022 ble forslaget på nytt lagt frem. Regjeringen er klare på at fellesskap og lokalsamfunn må få andeler av de verdiene som oppstår når fellesskapets naturressurser utnyttes, og de skal slik sikres en del av grunnrenten. Det ble oppnevnt et utvalg som skulle vurdere innføringen av en grunnrente, og i Havbruksskatteutvalget anbefalte flertallet i NOU 2019: 18 å innføre en grunnrenteskatt som er overskuddsbasert og periodisert. Formålet med denne oppgaven har vært å danne seg et overblikk over situasjonen vedrørende grunnrente, og se på hvordan en eventuell særbeskatning vil utartes.Vi finner at om grunnrenteskatten ikke skal påvirke hvordan bedrifter og personer tenker og handler, må skatten være nøytral. Dette medfører at den ikke vil gi negative virkninger samfunnsøkonomisk sett, eller ved bedrifters beslutninger hva angår drift og handling. Ifølge utvalget bør skattesystemet utformes slik at investeringer er like lønnsomme før skatt som etter skatt og beskatningen bør ta hensyn til svingninger i både kort- og langsiktige lønnsomheter. I Finansdepartementets forslag fra 2022 blir det foreslått et bunnfradrag på mellom 4000 og 5000 tonn. Ved innføring av et bunnfradrag på denne mengden vil kun de største aktørene innen havbruk bli rammet og de minste vil bli skjermet. Den foreslåtte modellen tar utgangspunkt i dagens grunnrenteskatt for vannkraftverk, og ønskes å settes til 40 prosent.
Nøkkelbegrep: Oppdrettsnæringen for laks, grunnrente, NOU 2019: 18, Havbruksskatteutvalget, Finansdepartementet, naturressurser, bunnfradrag, internpris og normpris. The profitability in the Norwegian aquaculture industry for salmon has been exceptionally high the last few years, which can be seen in relationship with natural advantages occurring in the country’s coastlines. Due to these extraordinary profit margins the government has on multiple occasions looked into the idea of introducing a resource rent tax in the Norwegian aquaculture. On the 28th of September 2022, this proposal was again suggested. The government is very clear regarding that local communities must receive shares of the values which arise when the community’s natural resources are exploited. They must thus be guaranteed a share of the resource rent. A committee was appointed to assess an introduction of a resource rent, and members of the commission The Aquaculture Tax Committee (“Havbruksskatteutvalget”) recommended in NOU 2019: 18 to introduce a tax which is profit-based and periodized. The purpose of this paper has been to form an overview of the situation, and to assess how a resource rent will unfold. Findings suggest that for the resource rent not to affect how companies and individuals think and act, the tax must be neutral. This implies that it will not have negative effects from a socio-economic viewpoint, or in decisions made from companies regarding operations and actions. The committee recommends a tax system designed so that investments are as profitable after taxes as before them, and the taxation should take account of both long- and short-term fluctuations in profitability. In the Ministry of Finance’s proposal from 2022, a minimum standard deduction (“bunnfradrag”) is proposed of between 4,000 and 5,000 tons. A deduction of this amount will entail that only the largest companies in the aquaculture industry will be affected, and the smallest will be protected. The model proposed is based on the current resource rent taxation for hydropower plants and is requested to be set at 40%.
Keywords: The salmon farming industry, resource rent, NOU 2019: 18, The Aquaculture Tax Comitte, The Ministry of Finance, natural resources, minimum standard deduction, internal pricing and norm pricing.