| dc.description.abstract | I norsk byggenæring genereres det over to millioner tonn avfall årlig. Dette er en stor utslippspost i bransjen, hvor ambisjoner om reduserte klimagassutslipp og avfallsmengder er høyt oppe på agendaen. Ombruk som et sirkulært prinsipp står sentralt i overgangen til en mer ressurseffektiv og grønnere byggenæring. Til tross for en stor iver i bransjen om en oppskalering av et velfungerende ombruksmarked, er hverken verdikjeden, regelverket, eller kunnskapen på plass. I tillegg er den profesjonelle delen av byggenæringen fortsatt forbeholdt et fåtall fullskala ombruksprosjekter, hvor erfaringene om gjennomførelse er mangelfull.
Denne masteroppgaven ønsker å bidra med kunnskap om prosessen ved ombruk i byggeprosjekter, samt hvilken rolle ombruksrådgiveren har i dette arbeidet. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling formulert: «Hva menes med ombruksprosess og hvordan kan det bedre tilrettelegges for ombruk i byggeprosessen, sett fra en ombruksrådgiver sitt perspektiv?». Problemstillingen blir besvart gjennom fire forskningsspørsmål med hensikt å redegjøre for forløpet til ombruksprosessen, hvilke utfordringer som oppstår underveis, identifisere tiltak som må til for en mer effektiv prosess, og til slutt hvilken rolle livsløpsanalyser har ved beslutningsprosesser om ombruk.
Oppgaven ser på problemstillingen fra et rådgivningsperspektiv, hvor det er blitt gjennomført fem intervju med ombruksrådgivere i bransjen. Dette gjennom en kvalitativ forskningsprosess. I tillegg er det gjennomført en litteraturstudie om emnet for å hente inn relevant informasjon om dagens ombrukspraksis i byggebransjen. Empirien, sammen med det teoretiske rammeverket om ombruk, konvensjonell byggeprosess, og miljø- og ombruksrådgiverrollen, danner grunnlaget for diskusjonen ved besvarelse av den overordnede problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål.
Funnene i denne studien viser til en ikke eksisterende definisjon av ombruksprosessen, så vel som en manglende oppfatning om hvilke tiltak og aktiviteter om ombruk den bygger på. Resultatene tilsier at erfaringene og fremgangsmåten i ombruksprosjekter fortsatt er preget av en relativ fersk og umoden ombruksbransje. Likeså viser det seg om ombruksrådgiverrollen at denne er preget av udefinerte ansvarsoppgaver, manglende kunnskap om ombruksvarer og gjennomførelse, samt kompleksiteten i prosesser og samhandling.
Utfordringene er identifisert å være 1) utydelige ansvarsoppgaver og kompetanse om ombruk, 2) uforutsigbarhet i flere ledd, 3) villighet og kompliserte samhandlingsprosesser. Mulige tiltak for en mer effektiv ombruksprosess er diskutert rundt 1) en etablert RIO-rolle, 2) forankring og målsetting hos prosjekteier og prosjekterende, 3) bedre samspill og samhandling mellom aktører, og 4) tidlig involvering i alle ledd.
Til slutt konkluderes det for LCA sin rolle i ombruksprosessen at verktøyet har et stort potensial i beslutningsprosesser ved spørsmål om ombruk. På en annen side fremkommer det hverken av intervjuene eller litteraturen hvordan det tas i bruk ved beslutningstaking om ombruksrelaterte spørsmål underveis i byggeprosessen. Det er fortsatt en oppfatning om at det brukes mest til dokumentasjon av konsekvenser og utslippsreduksjoner av allerede fastlagte valg, og gjennomførte tiltak. | |
| dc.description.abstract | More than two million tons of waste are generated annually in the Norwegian construction industry. This is a major emission post in the in industry, where ambitions to reduce greenhouse gas emissions and waste volumes are put high up on the agenda. As a principle in the circular economy, reuse is central to the transition to a more resource efficient and greener construction industry. Despite an eagerness in the industry to scale up a well-functioning reuse market, neither the value chain, regulations, nor the knowledge is in place. In addition, the professional part of the construction industry is still reserved to only a few full-scale reuse projects, where experience for implementation is considered weak.
This master’s thesis aims to contribute new knowledge about the implementation of reuse in construction projects, as well as the role of the reuse consultant in doing this work. On this basis, the following research question is formulated: “What is meant by reuse process, and how can one better facilitate for reuse in the construction process, seen from the perspective of a reuse consultant?”. The research question is answered through four supplementing questions with the aim of explaining the course of the reuse process, the challenges that arise along the way, identifying measures that are needed for a more efficient process, and finally the role of life cycle analysis as a decision-making tool in the reuse process.
The thesis addresses the problem from an advisory perspective, where five interviews have been conducted with reuse advisors in the industry, in which support a qualitative research process. In addition, a literature review on the subject has been conducted to obtain relevant information about current reuse practices in the construction industry. The empirical data, together with the theoretical framework on reuse, conventional construction process, and the environmental and reuse advisor role, form the basis of the discussion when answering the overall research question.
The findings in this study conclude that there is a non-existent definition of the re-use process, as well as a lack of understanding of what measures and activities make up this process. The results indicate that experience and procedures about reusing materials, as well as the implementation of reuse projects, are still characterized by a relatively fresh and immature industry. Similarly, the role of the reuse consultant in construction projects shows results regarding undefined responsibilities, a lack of knowledge about reuse goods and implementation, as well as complex processes and interactions.
The identified challenges in the study refer to 1) a lack of division of roles and competence, 2) unpredictability at multiple stages, 3) willingness and complex interaction processes. In summary, measures for a more efficient reuse process are discussed to be 1) an established reuse advisory role, 2) anchoring and goalsetting between involved actors, and 3) early involvement.
Finally, it is concluded for LCA’s role in the reuse process, that the tool has a great potential in decision-making processes. On the other hand, neither from the interviews nor the literature, is it shown how this tool can be used for decision making on reused related questions during the construction process. There seems to still be a practice where it is used more to document the consequences and emission reductions of already set choices, as it often done in traditional construction project. | |
