Filmarven fra Fjøset: Filmproduksjon i Landbrukets Film- og Billedkontor 1942–1985
Abstract
Sammendrag
Avhandlingen er en filmhistorisk studie av virksomheten og filmproduksjonen i Landbrukets Film- og Billedkontor (LFB) der hovedproblemstillingen er: Hvordan kan filmarven etter LFB belyse produksjonen av landbruksfilm i Norge i perioden 1942–1985?
Teoretisk utgangspunkt for avhandlingen er filmarvforskning som har satt søkelys på filmbegrepet etter det digitale skiftet, altså at digital teknologi har erstattet analog teknologi (Flueckiger, 2012; Fossati, 2018). Det digitale skiftet har ført til store endringer både for filmproduksjon, filmdistribusjon og filmframvisning. Det har også ført til endringer for arbeidet med bevaring og formidling av filmarven i filmarvinstitusjoner. I Norge ble dette aktualisert med den statlige satsingen i 2019 på digital bevaring og formidling av den audiovisuelle kulturarven. I avhandlingen fremmer jeg et filmbegrep som anerkjenner både den materielle og den immaterielle filmarven som historisk kilde, og diskuterer hvordan dette har betydning for filmarvforvaltningen og bevaring av analogt filmarvmateriale etter det digitale skiftet. Avhandlingen trekker også inn perspektiver fra materielle kulturstudier der historiske kilders materialitet og innhold sees i sammenheng.
I avhandlingen bruker jeg både skriftlige kilder og filmarvmaterialet etter LFBs filmproduksjon som primærkilder. LFBs historie belyses i første del av avhandlingen. I siste del er filmarvmaterialet en sentral kilde for å komme fram til en filmografi for LFBs produksjon. Videre er filmografien utgangspunkt for en teknologisk filmhistorie der jeg kartlegger og periodiserer visnings-, produksjonsformater og produksjonsløyper som LFB brukte.
I denne studien av LFB viser jeg hvordan filmarvmaterialet fra LFBs filmproduksjon kan ha stor verdi som historisk kilde både for filmografisk informasjon om deler av filmarven som er lite dokumentert, og for den teknologiske filmhistorien. På bakgrunn av dette konkluderer jeg med at filmarvforvaltningen bør ivareta et kildematerialperspektiv som sikrer at framtidig filmforskning skal kunne bruke den materielle filmarven som historisk kilde. For å få til dette må den materielle filmarven få samme status som den immaterielle filmarven i den digitale bevaringen og formidlingen av filmarven i Norge.
Abstract
The dissertation is a film historic study of the operating activity and the film production in Landbrukets Film- og Billedkontor (The Audiovisual Division of the Department of Agriculture, LFB) where the main research question is: How can the film heritage from LFB elucidate the production of agricultural film in Norway in the period 1942–1985?
The theoretical basis is film heritage research concerned with the concept of film after the digital turn, meaning the shift where digital technology has superseded analog technology (Flueckiger, 2012; Fossati, 2018). The digital turn has led to major transformations in film production, film distribution and film projection. It has also led to changes in preservation and presentation activities in film heritage institutions. This became a current topic in Norway in 2019 with the state-run focus on digital preservation and presentation of the audiovisual heritage. In the dissertation I promote a concept of film that acknowledges both the material and the immaterial film heritage as historic source material and discuss the impact of this for film heritage management and for preservation of analog film heritage after the digital turn. The dissertation also builds on perspectives from material cultural studies where the materiality and content of the source material are seen in correlation.
I use both written sources and the film heritage material from LFB’s film production as primary sources. The history of LFB is the topic in the first part of the dissertation. In the latter part the film heritage material is a central source for writing LFB’s filmography. Further I use the filmography as a basis to map and periodize the projection formats, production formats and production methods that LFB used.
In this study of LFB, I show how the film heritage material from LFB’s film production can be of great value as a historical source both for filmographic information about parts of the film heritage that are poorly documented, and for technological film history. Based on this, I conclude that film heritage management should attend to a perspective on source material that ensures access to the material film heritages for future film research. To achieve this, the material film heritage must be given the same status as the immaterial film heritage in digital preservation and presentation of the film heritage in Norway.