Sykepleieres perspektiv på eneromsstruktur på en nyfødt intensivavdeling i Norge

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Ivaretakelse av syke barn på nyfødt intensiv har i lengre tid vært en sykepleieoppgave da strukturen på avdelingene er slik at kritisk syke barn ligger på samme rom. Forskning viser at eneromsstruktur har en positiv innvirkning på barnet og foreldrene, og i senere tid har flere helseinstitusjoner verden over også gått over til enerom. Hensikt Hensikten med studien var å utforske sykepleieres erfaring med eneromsstruktur på en høyintensiv nyfødtavdeling i Norge. Metode Det ble utført en kvalitativ studie på en nyfødt intensivavdeling kun bestående av enerom mellom mars og november 2022. Datainnsamling ble gjort via semistrukturerte individuelle intervjuer. Deltakerne var 8 sykepleiere/spesialsykepleiere. Datamaterialet ble analysert i henhold til systematisk tekstkondensering. Resultat Analysen resulterte i tre hovedkategorier som beskriver sykepleiernes erfaringer med å jobbe på en avdeling med eneromsstruktur. Familiebasert omsorg krever tett samarbeid mellom foreldre og sykepleiere, Eneromsstruktur påvirker læringssituasjoner og kunnskapsutvikling, og Enerom er lite sosialt, og krever godt samarbeid mellom de ansatte. Konklusjon Studien tyder på at sykepleierne opplever eneromsstruktur som det beste alternativet for pasienten og foreldrene. Dette med tanke på at miljøet kan tilpasses hver enkelt familie, og barnet blir skjermet for lyd, lys og stimuli. Eneromsstruktur, i motsetning til flersengsrom, beskrives derimot å gi reduserte læringssituasjoner og faglige diskusjoner, samt færre arenaer for samhandling og samarbeid med kollegaer.

Abstract Background Caring for sick children in the ICU has for a long time been a nursing task as the structure of the wards is such that critically ill children are in the same room. Research, legislation, and recommendations from Barneombudet show that single room structure has a positive impact on the child and the parents, and recently several health institutions around the world have also switched to single rooms. Aim The aim of this study was to explore nurses’ experiences of a single room structure in a high-intensity neonatal unit in Norway. Method A qualitative study was conducted in a neonatal intensive care unit consisting only of single rooms, between March and November 2022. Data collection was conducted via semi-structured individual interviews. The participants were 8 nurses/specialist nurses. Data material was analyzed in accordance with systematic text condensation Results The analysis resulted in three main categories describing the nurses’ experiences of working in a unit with a single room structure: Family based care requires close cooperation between health care workers and parents, single room structure affects learning situations and knowledge development, and working in single rooms is not very social, and requires good collaboration between the employees. Conclusion The study indicates that the nurses perceive a single room structure as the best option for the patient and the parents. This is because the environment can be adapted to each family, and the child is shielded from sound, light and stimuli. On the other hand, the single room structure, as opposed to dormitory rooms, is described as providing reduced learning situations and academic discussions, as well as fewer arenas for interaction and collaboration with colleagues.