Sykepleieres erfaringer med ivaretakelse av pasient og pårørende på nyfødt- og barneintensiv: En kvalitativ studie om fysisk miljø og tilrettelegging

Abstract

Barns kontinuerlige utvikling gjør at de befinner seg i en spesielt sårbar situasjon i møte med akutt, kritisk sykdom. Intensivbehandling medfører ofte isolasjon, sedering og invasive prosedyrer og utstyr i et fremmed miljø. Å skjerme barna for unødige belastninger og ivareta deres behov er sentralt for å redusere skadevirkninger. Implementering av familiesentrert omsorg de siste tiårene har ført til ombygging av flere nyfødtintensiv-avdelinger og generelle barneavdelinger. Ubegrenset samvær, helhetlig omsorg og behandling med familien i fokus har blitt sentralt. Barneintensivavdelinger består fortsatt hovedsakelig av flersengsrom, som begrenser samvær og hemmer familiesentrert omsorg. Fysisk miljø og utforming ved nyfødt- og barneintensivavdelinger er lite belyst i norsk forskning. Det er behov for innsikt i hvordan avdelingenes ulike utforminger påvirker ivaretakelse av pasient og pårørende.

Derfor gjennomførte jeg en kvalitativ, eksplorativ studie hvor hensikten var å utforske sykepleieres erfaringer med hvordan fysisk miljø og tilrettelegging påvirker ivaretakelse av pasienter og pårørende på nyfødt- og barneintensiv. For å undersøke dette gjennomførte jeg tre semistrukturerte fokusgruppeintervju med åtte sykepleiere/spesialsykepleiere fra to norske sykehusavdelinger; en nyfødtintensiv og en barneintensiv. Datamaterialet analyserte jeg med kvalitativ innholdsanalyse, inspirert av Graneheim og Lundman.

I analysen identifiserte jeg tre hovedkategorier: «Skape et miljø for barn» som omhandler sykepleiernes opplevelse av at barnevennlig miljø forutsetter interiør tilpasset behov, alder og helsetilstand, og viktigheten av menneskers bidrag. «Tilrettelegging for samvær» beskriver hvordan sykepleiere opplever at samvær fremmes og hemmes av avdelingenes romorganisering, tilgjengelige plass og sykepleiers tilrettelegging. Til slutt belyser «skjerming, personvern og taushetsplikt» hvordan sykepleiere opplever at utformingen påvirker skjerming mot støy, pasienters personvern og helsepersonells mulighet til å overholde taushetsplikt.

Studien gir innblikk i faktorer i det fysiske miljøet ved norske nyfødt- og barneintensivavdelinger som påvirker ivaretakelse av barn og pårørende. Videre gir den økt innsikt i betydningen av sykepleieres tilrettelegging, og hvordan tilrettelegging fremmes og hemmes av avdelingenes utforming. I tillegg avdekker studien krav til tilpasset og tilrettelagt utforming for å ivareta barn og pårørendes rettigheter, helsepersonells plikter og fremme familiesentrert omsorg.

Children's development makes them particularly vulnerable when they face acute, critical illness and hospitalization. Medical intensive care often involves isolation, sedation and invasive procedures and equipment in an unfamiliar environment. To reduce their distress, it is essential to acknowledge their needs and protect them from unnecessary burdens. Implementation of family-centered care has in recent decades led to restructuring processes, giving neonatal intensive care units and general children's units single-patient or family rooms. The approach values parents’ presence and providing support with both the children and their care givers in focus. Pediatric intensive care units, on the other hand, still consists of mainly multi-patient rooms, which limits parental presence and challenges implementation of family-centered care. The physical environment and design of neonatal and pediatric intensive care units is poorly explored in Norwegian research. There is a need for insight into how unit design affects the care of children and their care givers.

This is why I conducted a qualitative, exploratory study with the purpose to explore nurses’ experiences with how the physical environment and facilitation’s affect the care of patients and care givers in the neonatal and pediatric intensive care. I conducted three semi-structured focus group interviews with eight nurses/specialist nurses from two Norwegian hospital departments: a neonatal intensive care unit and a pediatric intensive care unit. I analyzed the data using qualitative content analysis, inspired by Graneheim and Lundman.

In the analysis, I identified three main categories: "Creating an environment for children", which describes nurses' experience that a child-friendly environment requires interior adapted to needs, age and state of health, and the importance of people. "Facilitation for parental presence" describes how nurses experience that the units’ room organization, available space and the nurses’ arrangement affect parental presence. Finally, "shielding, privacy and confidentiality" highlights how nurses experiences that the units’ design affects noise protection, patients' privacy and healthcare personnel's confidentiality.

The study provides insight into factors in the physical environment at Norwegian neonatal and pediatric intensive care units that influence the care of children and care givers. Furthermore, it provides increased insight into the importance of nurses' facilitation, and how facilitation is promoted and hindered by the units’ design. In addition, the study reveals requirements for the physical environment to ensure children’s and care givers rights, the duties of healthcare personnel and to promote family-centered care.