Effektiviteten av ultralydveiledet innleggelse av PVK sammenlignet med tradisjonell metode

Abstract

Introduksjon: Innleggelse av perifert venekateter (PVK) er den vanligste kliniske invasive prosedyren som sykepleiere på et sykehus utfører. Det er estimert at inntil 80 % av innlagte pasienter på sykehus trenger intravenøs tilgang. Tradisjonell metode for innleggelse av PVK med bruk av visualisering og palpering er en godt etablert metode. Bruk av ultralyd for etablering av intravenøs tilgang er en nyere metode som har blitt mer og mer brukt av spesialisert personell slik som anestesisykepleiere.

Hensikt: Hensikten med studien er å sammenligne to ulike metoder for innleggelse av PVK med fokus på antall stikk og tidsbruk. De to ulike metodene som benyttes er tradisjonell innleggelse av PVK og ultralydveiledet PVK.

Metode: Designet var en randomisert, kontrollert, ikke-blindet singel-cite studie. Studien har i sin helhet blitt gjennomført på Sykehuset Levanger. Det primære utfallsmålet var antall stikk og det sekundære utfallsmålet var tidsbruk. Det har vært anestesisykepleierne ansatt ved anestesiavdelingen som har gjennomført selve datainnsamlingen. Data ble samlet inn via spørreskjema.

Resultater: Studien inkluderte 94 pasienter som skulle ha PVK. Hvert PVK oppdrag ble randomisert til ultralydveiledet innleggelse av PVK eller tradisjonell metode. Det var 47 PVK-oppdrag i hver gruppe. Antall stikk i gruppe ULVPVK var 1,30. I gruppen for tradisjonell metode var antall stikk 1,19. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i antall stikk mellom de to gruppene (p=0,235). Median tidsbruk i gruppen for ULVPVK var 14,82 min, tidsbruk for tradisjonell metode var 10,15 min. Det var en statistisk signifikant forskjell i tidsbruk mellom de to gruppene, der tradisjonell metode var raskest (p=0,001).

Konklusjon: Konklusjonen ble at det ikke er noen forskjell i antall stikk når vi sammenlignet ULVPVK med tradisjonell metode i en pasientgruppe med enkel til moderat venetilgang. I tilfeller der pasientene hadde vanskelig venetilgang foretrakk anestesisykepleierne å benytte ULVPVK.

Introduction: Intravenous cannulation is the most common clinical invasive procedure nurses perform at a hospital. It is estimated that up to 80 % of hospitalized patients needs intravenous access. Traditional method for i.v cannulation based on visualization and palpation is the most established method. Using ultrasound for i.v cannulation is a modern method more frequently used by specialized healthcare workers such as nurse anesthetist.

Purpose: The purpose of this study is to compare two different methods, traditional method, and ultrasound guided method, for i.v cannulation considering number of skin punctures and time spent.

Method: The study design was a randomized controlled, non-blinded, single cite study. The study was conducted on the local hospital in Levanger. The primary outcome was number of skin punctures. The secondary outcome was time spent on the procedure. The data collection was performed by the nurse anesthetists at the anesthesia department.

Results: The study included 94 patients that needed peripheral venous cannula (PVC). Each PVC assignment was randomized to either traditional method or ultrasound guided method. There were 47 PVC assignments in each group. Number of skin punctures for the ultrasound guided group was 1,3 and in the traditional group it was 1,19, p=0,235. There was no statistical significance difference between the two groups. Median time spent in the ultrasound guided group was 14,82 min and for traditional method it was 10,15, p=0,001. There was a statistical significance difference between the to groups. Traditional method was the fastest.

Conclusion: The conclusion was that there is no difference I number of skin punctures when comparing ultrasound guided method with traditional method in a group of patients with easy to moderate venous access. It was observed that when facing a difficult venous access, nurse anesthetists preferred ultrasound guided method.