Arkeologi og kunstig intelligens: En undersøkelse av teknologiens muligheter og begrensninger

Abstract

Kunstig intelligens (engelsk: artificial intelligence - AI) tar for tiden sine første skritt inn i arkeologisk praksis. Denne artikkelen utforsker dagens anvendelser gjennom analysen av en rekke case-studier, og fremhever fordelene, utfordringene og de etiske bekymringene knyttet til implementeringen. Den dekker brukstilfeller som artefaktklassifisering, stedsprediksjon, bevaring av kulturarv, epigrafi, aDNA-analyse, bekjempelse av ulovlig handel med kulturarv, simuleringer av historiske og forhistoriske samfunn, og 3D-modellering og rekonstruksjon av ødelagt kulturarv.

Studien legger grunnlaget for å forstå hvert tilfelle ved å forklare grunnleggende terminologi og metodikk fra AI-feltet og gir eksempler ved hjelp av en arkeologisk ramme. Den diskuterer også kort historien til AI og dens inntreden i arkeologi, og hvorfor teknologien for tiden tar fart.

Artikkelen diskuterer også implikasjonene av AI for arkeologisk praksis; for eksempel fordelene ved å bruke det til å lette kjedelige, tidkrevende og økonomisk belastende oppgaver. Dataregistrering og analyseringsoppgaver som tradisjonelt har blitt utført av mennesker kan gjøres mye raskere og i større skala av AI. Vi kan også bruke denne teknologien til å finne tidligere ukjente mønstre i store datasett, og disse mønstrene kan avsløre informasjon om handel, bevegelse av mennesker og kultur, og lokasjoner av arkeologisk interesse.

Utfordringene som følger med denne teknologien, blir også avklart; for eksempel skjevhet i algoritmetrening, datasett med manglende kvalitet eller mengde, og beregningskrav. På grunn av måten nevrale nettverk fungerer internt, kan det oppstå problemer når man prøver å forstå hvordan større modeller produserte resultatene sine.

Til slutt tar artikkelen opp de etiske bekymringene som følger med AI; AI-modeller kan trenes på sensitiv data, og det er avgjørende å håndtere disse gjennom krypterte kanaler. Når AI blir mer avansert, må det også reises spørsmål om jobbsikkerhet og tap av tradisjonelle ferdigheter og ekspertise på grunn av overdreven avhengighet av AI-verktøy.

Studien konkluderer med at AI innen arkeologi kan ha stor innvirkning på mange aspekter av feltet og til og med skape et paradigmeskifte på tvers av vitenskapene. Artikkelen fremhever spesielt at AI ikke er en erstatning for menneskelige arkeologer, men snarere et supplementært forskningsverktøy.

Artificial intelligence (AI) is currently taking its first steps into archaeological practice; This paper explores the current applications through the analysis of an array of case studies, and highlights the advantages, challenges, and ethical concerns related to its implementation. It covers use cases such as artefact classification, site location prediction, cultural heritage preservation, epigraphy, aDNA analysis, combating illicit trafficking of cultural heritage, simulations of historical and prehistoric societies, and 3D modelling and reconstruction of fractured cultural heritage.

The study lays the groundwork for understanding each case by explaining some basic terminology and methodology from the field of AI, and exemplifies using an archaeological framework. It also briefly discusses the history of AI and its entry into archaeology, and why the technology is currently picking up steam.

The paper also discusses the implications of AI for archaeological practice; for example its advantages when used to ease mundane, time consuming, and economically straining tasks. Data entry and analysation tasks which have traditionally been performed by humans can be done much faster and at a higher scale by AI. We can also use this technology to find previously unknown patterns in large datasets, these patterns can reveal information about trade, the movement of people and culture, and locations of archaeological interest.

The challenges that come with this technology are addressed as well; for example bias in algorithm training, datasets with lacking quality or quantity, and computational demands. Because of the way neural networks function internally, difficulty can arise when trying to understand how larger models produced their outputs.

Finally, the paper raises the ethical concerns that come with AI; AI models can be trained on sensitive data, and handling these through encrypted channels is vital. As AI becomes more advanced, questions about job security and the loss of traditional skills and expertise from overreliance on AI tools must also be raised.

The study concludes that within archaeology, AI can have major impacts in many aspects of the field and could even create a paradigm shift across the sciences. The paper highlights especially that AI is not a replacement for human archaeologists, but rather a supplementary research tool.