Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSagberg, Lisa Millgård
dc.contributor.advisorSolheim, Ole Skeidsvoll
dc.contributor.advisorReinertsen, Ingerid
dc.contributor.authorSchei, Stine
dc.date.accessioned2023-05-19T10:36:55Z
dc.date.available2023-05-19T10:36:55Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-326-6134-3
dc.identifier.issn2703-8084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3068325
dc.description.abstractNorsk sammendrag Kognitiv funksjon hos pasienter med diffust gliom – pasientenes perspektiv Diffuse gliomer er den vanligste typen primære ondartede hjernesvulster hos voksne. Basert på verdens helseorganisasjons klassifikasjonssystem kan diffuse gliomer grovt inndeles i diffuse lavgradige (WHO grad 2) og høygradige gliomer (WHO grad 3–4). Lavgradige gliomer er i utgangspunktet saktevoksende, men vil med tiden kunne bli mer aggressive. Høygradige gliomer er rasktvoksende med svært alvorlig prognose. Svekkelse i kognitive funksjoner er vanlig hos mange pasienter med diffust gliom, og kan oppstå som en følge av både svulsten selv og behandlingen. Kognitiv funksjon er et samlebegrep på flere mentale funksjoner, som for eksempel konsentrasjon, språk og hukommelse. Kognitiv svekkelse er vist å ha negativ effekt på både pasientens livskvalitet og overlevelse. Flere studier har undersøkt kognitiv funksjon hos pasienter med diffust gliom med såkalt objektive nevropsykologiske tester. Vi har imidlertid lite kunnskap om hvordan pasientene selv rapporterer sin kognitive funksjon. Det overordnede målet med avhandlingen er å fremskaffe mer kunnskap om selvrapportert kognitiv funksjon hos pasienter som opereres for diffust gliom. Avhandlingen baseres på innsamlet data fra en hjernesvulstdatabase på nevrokirurgisk avdeling ved St. Olavs hospital (Trondheim). I den første studien undersøkte vi forekomsten av pasientrapportert kognitiv svekkelse hos pasienter med diffuse gliom før operasjon, sammenlignet med en kontrollgruppe fra den generelle norske befolkningen med samme alder og kjønnssammensetning. Nesten halvparten av pasientene med diffust gliom rapporterte kognitiv svekkelse. Dette var mer enn dobbelt så høyt som i den generelle norske befolkningen. Kognitiv svekkelse var oftere rapportert av pasienter med lavt funksjonsnivå, hos de med stor hjernesvulst og hos de med svulsten lokalisert i venstre hjernehalvdel. I den andre studien så vi på endringen av kognitiv funksjon fra før operasjonen til 1 og 6 måneder etter inngrepet. På gruppenivå fant vi at pasienter med høygradig gliom rapporterte bedring i kognitiv funksjon etter operasjonen, mens pasienter med lavgradig gliom rapporterte stabil funksjon. På individnivå var det derimot mange som opplevde både bedring og forverring i begge gruppene. Pasienter som før operasjonen hadde stor hjernesvulst og som brukte steroide medisin rapporterte oftere bedring 1 måned etter operasjonen. I den tredje og siste studien undersøkte vi betydningen av svulstens lokalisasjon for selvrapportert kognitiv funksjon hos pasienter med glioblastom, den mest aggressive formen for gliom. Ved bruk av hjernekart og analysemetoden voxel-basert lesjon-symptom kartlegging fant vi at pasienter med glioblastom i enkelte deler av venstre hjernehalvdel rapporterte dårligere funksjon. Sammenlignet med å dele hjernen inn i avgrensete områder og kategorisere svulstens lokalisasjon basert på MR- beskrivelsen, gir hjernekart en mer presis og nøyaktig beskrivelse av sammenhengen mellom svulstlokalisasjon og kognitiv funksjon.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2023:105
dc.titlePatient-reported cognitive function in patients with diffuse gliomaen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel