På skuldrene til de minste: grunnskolens timefordeling som verktøy for å skape framtida

Abstract

Kunnskapssamfunnet ble et viktig moment i norsk skolepolitikk på slutten av 80-tallet, ikke som utopi, men som framtidsvisjon. Denne visjonen har preget grunnskolens fag- og timefordeling. Fra 1990 til 2008 har den totale undervisningstida i skolen økt drastisk, men økninga er ujevnt fordelt. Satsninga på «tidlig innsats» og på ferdighetene lesing, skriving og regning har gjort at de minste elevene har fått en lengre skoledag, dominert av norsk og matematikk. Satsninga på «kunnskapssamfunnet» har medført en spisset styrking av visse fag og ferdigheter, der samfunnsøkonomiske avveininger har ført til en reduksjonistisk tilnærming til hva framtidas skole og samfunn skal være.