| dc.description.abstract | Mål:
Et stort og økende antall brystkreftoverlevere i arbeidsfør alder, gir økt risiko for redusert arbeidsevne og arbeidsledighet for mange kvinner på grunn av langvarige sykdoms- og behandlingsrelaterte bivirkninger. Å komme tilbake til arbeid regnes som et viktig steg tibake til en normalisert hverdag etter kreft, og er viktig sett fra et folkehelse- og samfunnsøkonomisk perspektiv. Forskning viser en gunstig sammenheng mellom fysisk aktivitet, redusert varighet av sykefravær og økt arbeidsevne for disse pasientene. Målet med denne studien var å undersøke om en 12- måneder lang fysisk treningsintervensjon utendørs, påvirket brystkreftoverlevernes tid tilbake til jobb (RTW). For å se om intervensjonen påvirket deltakernes arbeidsstatus etter 24 måneder, ble det undersøkt hvor stor andel som var tilbake til sin opprinnelige stillingsandel etter diagnosen. Dette sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk standard oppfølging.
Metode:
Denne randomiserte kontrollerte studien (RCT) var en del av en større multisenterstudie, “Energy Balance and Breast Cancer Aspects” - II (EBBA- II). Totalt 99 kvinner med ny- diagnostisert brystkreft stadium I-II og ductal carcinoma in situ (DCIS) grad 3 ble inkludert ved St. Olavs Hospital, Trondheim. Treningsintervensjonen besto av veiledet kondisjonstrening av moderat til høy intensitet og styrketrening, to ganger i uken á 60 min. I tillegg ble kvinnene anbefalt trening på fritiden, 120 minutter i uken. Totalt 81 kvinner fullførte intervensjonen og 18 av deltakerne trakk seg, eller var tapt for oppfølging på annet vis. Tid til RTW og tid tilbake til kvinnenes opprinnelige stillingsandel ble analysert med Cox -regresjonsanalyser.
Resultat:
Deltakerne i intervensjonsgruppen brukte i gjennomsnitt mer tid til RTW enn kontrollgruppen, henholdsvis 12 måneder mot 7 måneder (mediantid). Dette ga en hazard ratio (HR) for RTW på 0,87 (95 % konfidensintervall, KI 0, 53 -1,45, p = 0,610) til fordel for deltakerne i kontrollgruppen, som hadde en raskere RTW. En statistisk signifikant større andel kvinner i intervensjonsgruppen (71,4 %) var imidlertid tilbake i sin opprinnelige stillingsandel (p = 0,018) 24 måneder postoperativt, i forhold til kontrollgruppen (41,7 %). Intervensjonsgruppen hadde en raskere RTW tilbake til opprinnelig stillingsandel (HR 1,42, 95 % KI 0,76 – 2,64, p = 0,271), sammenlignet med kontrollgruppen.
Konklusjon:
Deltakelse i en 12-måneders utendørs veiledet treningsintervensjon etter brystkreftdiagnose forsinket RTW, sammenlignet med kontrollgruppen. Samtidig var en statistisk signifikant større andel av intervensjonsgruppen tilbake i sin opprinnelige stilling 24 måneder postoperativt, i forhold til kontrollgruppen. Disse funnene kan tyde på at regelmessig kondisjons- og styrketrening det første året etter brystkreftdiagnosen, har hatt betydning for bedret arbeidsevne på sikt. Samtidig er funnene i denne studien basert på et lite utvalg, slik at resultatene må tolkes med forsiktighet.
Nøkkelord:
brystkreft, tilbake til arbeid, fysiske treningsintervensjoner, kreftrehabilitering, tilbake til arbeidsintervensjoner | |
| dc.description.abstract | Objectives:
A large and increasing number of breast cancer survivors in working age, put several women at risk of reduced work ability and unemployment due to long-term cancer-related side effects. Resuming work is considered an important aspect of life after cancer and is important regarding to public health and social economy. Research demonstrated a favorable association between physical activity and reduced duration of sick leave and increased work ability for these patients. The aims of this study were to assess whether an outdoor exercise intervention that lasted for 12 months, affected breast cancer survivors’ time until return to work (RTW). To find out whether the intervention affected the participants' work status after 24 months, we studied the proportion returned to their original working hours after the diagnosis. This was compared to a control group receiving usual care.
Methods:
This randomized controlled trial (RCT) was part of a larger multicenter trial, the “Energy Balance and Breast Cancer Aspects” - II study (EBBA- II). A total of 99 women with newly diagnosed breast cancer stage I-II and ductal carcinoma in situ (DCIS) grade 3, were included at St. Olavs Hospital, Trondheim. The exercise intervention, consisted of 60 minutes supervised aerobic exercise of moderate to high intensity and resistance exercises, twice a week. The participants were also advised to carry out home-based exercise 120 minutes per week. A total of 81 women completed the intervention. Time to RTW and time to pre-operative working hours were analyzed in Cox proportional hazard analyses.
Results:
Participants in the intervention group spent on average more time until RTW than the control group, 12 months versus 7 months (median time). This gave a hazard ratio (HR) for RTW 0.87 (95 % confidence interval, CI 0.53 -1.45, p = 0.610) in favor of the participants in the control group. However, a statistically significantly larger proportion of women in the intervention group (71.4 %) had returned to their pre-operative working hours 24 months post-operative, than the control group (41.7 %) (p = 0.018). The intervention group had a faster return to their original working hours, (HR 1.42, 95 % CI 0.76 – 2.64, p = 0.271), compared to the participants in the control group.
Conclusions:
Participation in a 12-month outdoor supervised exercise intervention after breast cancer diagnosis delayed time to RTW for the intervention group. On the other hand, a statistically significantly larger proportion of the intervention group, returned to their original working hours 24 months post-operatively than the control group. These findings may indicate that regular physical aerobic training of moderate to high intensity and resistance exercises in the first year after breast cancer diagnosis, has had an impact on improved working capacity in the long run. However, the findings are based on a small sample, and must be interpreted with caution.
Keywords:
Breast cancer, return to work, physical exercise interventions, cancer rehabilitation, return to work interventions | |