| dc.description.abstract | Denne oppgaven ser på hvordan gamle mediebedrifter møter Generasjon Z sine preferanser for visuell journalistikk. Masteroppgaven legger frem to narrativ for hvordan gamle medier jobber med visuelle uttrykksformer og design av dere innhold for å nå ut til en vid, ung og fragmentert målgruppe på digitale plattformer. Dette kvalitative studie presenterer hvordan allmennkringkasteren NRK P3 og VG jobber med å skape oppmerksomhet hos sin unge målgruppe. Forsinkningen presenterer VG som en “platform-oriented storyteller” hvor design handler om historiefortelling og «fit for platforms». VG sitt fokus er å være synlig der hvor målgruppen deres er og imøtegå deres forventninger ved å følge digitale trender. Vi konkluderer med at VG tar sin målgruppe på alvor og oppnår suksess i å engasjere sin målgruppe, men at deres fokus på «disneyfication» av innholdet vil påvirke VG som en sterk merkevare i fremtiden. NRK P3 blir i dette studiet sett på som en «traditional brander» som jobber visjonært og tradisjonelt for å bygge opp en sterk å tydelig merkevare. Det å forsikre seg om at alt innhold er i henhold til designmanualen er viktig for P3s strategi. P3 jobber med å bygge en sterk merkevare uten nevneverdig bruk av tredjeparts plattformer slik som VG. Dette medfører at NRK mister en stor mulighet i å nå et bredt publikum, men som på en annen side gir de rom til å tenke annerledes å ta store sjanser som kommersielle aktører aldri kunne gjort.
Dette studiet fremhever viktigheten av å kjenne og definere en målgruppe for å forsikre seg om at en treffer det rette publikum med det rette innholdet. Hvor P3 har utfordringer med å treffe sin brede målgruppe på grunn av sitt brede nedslagsfelt av innhold og restriksjoner, så har VG en smalere målgruppe som er letter å måle.
Konseptuelle modeller, estetiske og visuelle eksempler og tydelige forslag til hvordan man når unge mennesker i digitale flater i 2022 er presentert i den tematiske analysen.
Nøkkelord: Estetisk journalistikk, visuelle preferanser for unge målgrupper, digital natives, digitale plattformer, medier og merkevarebygging, design for tillit | |
| dc.description.abstract | This research looks at how legacy media companies are responding to the rising trend of Generation Z`s preference for “Sensory and visual journalism”. This research presents two narratives for how legacy media companies work with visual expressions and design their digital content when trying to reach out to a wide, fragmented young target group on digital platforms.
This qualitative study puts presents how the Norwegian Public Broadcaster NRK P3 and the biggest newspaper in Norway, VG are working with creating attention in young people. This research presents VG as a platform-oriented storyteller where design is connected to the direction and design of storytelling and fit for platforms. Their area of focus is by being where their target groups are and meeting their visual expectations by following what's trending on different platforms. We conclude that VG is taking its target group's behavior seriously and having success in engaging young target groups, but their “Disneyfication” of digital content will affect them in the future considering being seen as a trustable brand. NRK P3 is in this research seen as a traditional brander that works visionary and traditional to build a strong, trustful, and visible brand. Ensuring that their content looks recognizable is a high priority for NRK P3 and they prioritize building a brand without the use of different third-party platforms. Algorithms and third parties should not decide how NRK is reaching out to its audience, so reducing or quitting the use of these NRK aims to be seen as a quality trademark for good, important, and trustable content. At the same time, by this, NRK gives up its full potential for reaching out to a wide target group which might cause them to fall out of the “competition of attention”.
Their public service restrictions and mandates give NRK limitations for how they can operate, but at the same time a unique opportunity to be bold and try out new ways of creating and distributing content that their commercial competitors don’t need to, don’t dare to, or don’t afford to try out.
The research highlights the importance of knowing and defining target groups for ensuring that one hit its audience. Where P3 is having issues with embracing its wide target group because of its wide range of content and topics and restrictions, VG hare having a narrower target group that is easier to measure. Conceptual models, aesthetic and visual examples, and clear suggestions for how to reach out to young people in 2022 are presented in the analysis.
Key Words: Aesthetic Journalism, visual preferences for young target groups, digital natives, digital platforms, media branding, design for trust | |