Barnevern i den digitale offentlegheita

Abstract

Samandrag

Introduksjon: Denne masteroppgåva er ei kvalitativ undersøking som omhandlar korleis tilsette i den kommunale barneverntenesta opplever og forstår digitale offentlege ytringar kring barnevern. Barnevern har blitt eit meir omdiskutert felt på digitale plattformar, og er i stor grad ein offentleg interesse. I særleg grad har barnevernstenester og deira tilsette fått ein del oppmerksamheit retta mot seg på dei digitale plattforma, som Facebook-grupper. Med eit fokus på kva som blir ytra på i digitale offentlegheita kring barnevern, er problemstillinga i denne oppgåva: Korleis opplever og forstår barneverntilsette digitale offentlege ytringar kring barnevern?

Metode: Forskingsprosjektet er inspirert av ei fenomenologisk hermeneutisk forståing. I den analytiske prosessen har eg latt meg inspirere av Tjora (2021) sin metodiske tilnærming: Stegvis-induktiv-deduktiv-metode (SDI). Det er utført fem djupneintervju av team-leiarar, barnevernsleiar, barnevernskonsulent og ein tidlegare tilsett i barneverntenesta.

Funn: Undersøkinga viser at det finnast ulike perspektiv å oppleve og forstå fenomenet digitale offentlege ytringar kring barnevern for barneverntilsette. Ein kan sjå det i lys av meir generelle digitale ytringar frå klientar og deira måte å uttrykke seg på, og korleis barneverntilsette sjølv opplever og forstår digitale offentlege ytringar mot seg sjølv. Ut frå opplevingane og forståingane til barneverntilsette argumenterer dei for og imot om betydninga av å delta i den digitale offentlegheita.

Konklusjon: Denne masteroppgåva viser at det er viktig å rette oppmerksamheita mot digitale offentlege ytringar kring barnevernet, både for å skjerme barn og unge frå foreldre som utleverer dei, samt sakshandsamarar som må stå i kritikk. Det er ikkje alt ein skal tole.

Abstract

Introduction: This master's thesis is a qualitative study about how employees in the municipal child welfare service experience and understand digital public statements about child welfare. Child welfare has become a more discussed field on digital platforms and is largely a public interest. Child welfare services and their employees have received a lot of attention on digital platforms, such as Facebook groups. With a focus on what is said in the digital public about child welfare, the issue in this thesis is: How do child welfare service officers experience and understand digital public statements about child welfare?

Method: The research project is inspired by a phenomenological hermeneutic understanding. In the analytical process, I’ve been inspired by Tjora's (2021) methodological approach: Stepwise-inductive-deductive-method (SDI). Five in-depth interviews have been carried out by team leaders, child welfare manager, child welfare consultant and a former employee in the child welfare service.

Findings: The research shows that there are different perspectives on experiencing and understanding the phenomenon of digital public statements about child welfare for child welfare employees. This can be seen in the light of more general statements from clients and their way of expressing themselves online and how child welfare employees themselves experience and understand digital public statements against themselves. Based on the experiences and understandings of child welfare employees, they argue for and against the importance of participating in the digital public domain.

Conclusion: This master's thesis shows that it is important to direct attention to digital public statements about child welfare, both to shield children and young people from parents who post about them, as well as child welfare officers who must stand up to criticism. That's not all one has to endure.