Effect of one year of exercise training on sedentary time and total energy expenditure in older adults

Abstract

Bakgrunn: Langvarig stillesittende tid er en uavhengig risikofaktor for morbiditet og øker risiko for funksjonsnedsettelse etter som mennesker blir eldre. Intervensjoner som tar sikte på å øke fysisk aktivitet og redusere stillesittende tid har blitt sett på som en av de viktigste strategier for å redusere antall år med nedsatt funksjoner. Denne studien har som mål å evaluere effekten av et års strukturert høy-intensitets intervalltrening (HIIT) versus moderat-intensitets kontinuerlig trening (MICT) i forhold til en kontroll gruppe på stillesittende tid hos eldre voksne. Videre, evaluering av totalt energiforbruk (TEF) etter et års intervensjon.

Metode og resultat: Totalt 77 eldre voksne (37 kvinner), (71.6±1.3 år ved inklusjon), deltok i studien hvor deltakerne ble tilfeldig randomisert til veiledet trening eller kontroll gruppe. Fysisk aktivitet ble målt objektivt ved bruk av aktivitetsklokken SenseWear. Deltakerne i HIIT ble instruert til å gjennomføre to treningsøkter pr. uke som bestod av 4x4 intervaller ved makspuls på 90% av maksimal hjertefrekvens; MICT gruppen gjennomførte to treningsøkter pr. uke på 50 minutter kontinuerlig trening med en puls tilsvarende 70% av maksimal hjertefrekvens; mens kontrollgruppen ble bedt om å trene i henhold til retningslinjene i Norge for 2012 angående fysisk aktivitet som adviserer 30 minutter av daglig fysisk aktivitet. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike gruppene i stillesittende tid etter et år av intervensjonen, til tross for at stillesittende tid etter et år økte signifikant fra baseline til etter et år i HIIT (henholdsvis 1084±146 and 1313±94), MICT (1094±126 and 1340±61), og kontroll gruppen (henholdsvis 1131±130 and 1346±71). Det var ingen signifikante forskjeller innen eller mellom gruppene i TEF etter et års intervensjon.

Konklusjon: Denne studien gir innsikt i stillesittende tid hos den eldre delen av befolkningen. Stillesittende tid økte i alle grupper fra start til etter et år i intervensjonen. Derfor, våre data indikerer at introduksjon av fysisk aktivitet kan øke stillesittende tid hos eldre voksne.

Background: Prolonged sedentary time is an independent risk factor for morbidity and increases the risk of functional decline as people age. Therefore, initiatives that increase physical activity and reduce sedentary time have been highlighted as one important strategy to reduce the number of years with disabilities. This study examines the effect of one year of supervised exercise with high-intensity interval training (HIIT) or moderate-intensity continuous training (MICT) and a control group on sedentary time in older adults. Further, this study aims to evaluate if there are group differences in total energy expenditure (TEE) after one year of exercise.

Method and results: The present study includes a total of 77 participants (37 women) (aged 71.6±1.3 years). Physical activity was measured with objective measurement using the SenseWear activity monitor. The participants in HIIT were asked to participate in two training sessions per week, consisting of 4x4 intervals with heart rate at 90% of peak heart rate (HRpeak); MICT participated in two training sessions per week with a continuous training lasting 50 minutes per session with a heart rate of 70% of HRpeak; while the control group were asked to exercise according to the guidelines in Norway per 2012 which advise 30 minutes physical activity almost every day. There was no significant difference between groups in ST after one year of the intervention. However, ST after one year significantly increased from baseline to one year in HIIT (1084±146 and 1313±94 respectively), MICT (1094±126 and 1340±61), and control group (1131±130 and 1346±71, respectively). There was no significance within or between groups in TEE after the intervention.

Conclusion: The present study gives insight into sedentary behaviour of older adults. Sedentary time increased from baseline to one year in all groups. Thus, our data indicate that introducing exercise may increase sedentary time in older adults.