| dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å undersøkje kva for erfaringar studentane i ei spesialutdanning i sjukepleie hadde med: 1) Case-seminar i kombinasjon med ressursforelesingar, og kva desse læringsformene har å seie for studentane si oppleving av motivasjon og læring gjennom eit studieår, og 2) case som eksamensform. Designet er eksplorativt og deskriptivt, der loggskriving og spørjeskjema vart valt som datasamlingsmetode. Analysen av innhald i loggar og opne spørsmål i spørjeskjema var inspirert av Kvale og Brinkmann sin kvalitative analysemetode. Deskriptiv analyse er brukt for øvrige spørsmål i spørjeskjema. Tre hovudtema kom fram: 1) Faktorar som har innverknad på motivasjon, 2) Arbeid med eiga læring og 3) Overgang til digital undervisning. Funna indikerer at refleksjon og diskusjon, gruppeprosess og samspel, samt å få belyst relevante kunnskapsformer var av betydning for motivasjon. Oppleving av struktur og variasjon var av betydning for eiga læring. Erfaringar med digital undervisning ga mindre høve til å snakke og diskutere, og vart opplevd som ei reserveløysing. Å kombinere case-seminar med ressursforelesing ser ut til å ha vore av betyding for studentane sin motivasjon og læringsutbytte både undervegs i utdanninga, og ved bruk av case som utgangspunkt for eksamen. Å involvere spesialistar frå praksis kan ha betyding for motivasjon og læring. Vidare studiar som undersøkjer samanhengen mellom case-seminar i kombinasjon med andre læringsformer er nødvendig, og kva dette meir konkret har å seie for læringsutbytte og eksamensresultat. | en_US |
