Jødetysk, jargon, jiddisk: Et språknavns historie i lys av språkskapingsprosesser på norsk grunn

Abstract

Et sentralt element i den kulturimporten som ledsaga innvandringa av såkalte østjøder til Norge i siste halvdel av 1800-tallet, var språket som blei brukt av det store flertallet av denne gruppa, det vi i dag kaller jiddisk. Mye tyder imidlertid på at både språket og språknavnet var relativt vage begrep for nordmenn flest langt inn på 1900-tallet, og artikkelen forsøker å kartlegge hvordan “jødenes språk” blei omtalt i denne nasjonale minoritetens tidlige fase. Dermed får vi et innblikk i hvilke sosiolingvistiske konseptualiseringer som oppsto i møte med et – for mange – ukjent språklig fenomen. Ei lang rekke skriftlige kjelder, med hovedvekt på massemedier som aviser, blad og tidsskrifter, er granska med særlig blikk for de benevnelsene som blei brukt om “jøders språk” i en norsk sammenheng. Denne kartlegginga tegner et bilde av en langtrukken språkskapingsprosess der et mer entydig glottonym, språknavn, ikke blir etablert før etter flere tiår. Dette kan ses som en følge av at denne språkpraksisens status som språk vedvarende har blitt trukket i tvil fra ulikehold. Materialet får også fram at den trege konsolideringa av jiddisk i Norge har sammenheng med internasjonale tendenser i diskusjonen om jødisk språk og kultur fra samme tid.

Jødetysk, jargon, jiddisk: Et språknavns historie i lys av språkskapingsprosesser på norsk grunn