Growing up well despite a horrific past: A qualitative narrative research on the life experience of Bangladeshi transgender individuals with experience of childhood sexual abuse.

Abstract

ABSTRAKT

Seksuelle overgrep mot barn (CSA) er en av de hyppigste typene vold mot barn, assosiert med en rekke negative effekter på overlevendes helse og velvære. CSA er et globalt helseproblem, og tidligere litteratur har vist at utbredelsen og konsekvensene er alvorlige i Bangladesh. I Bangladesh hindrer flere sosiodemografiske, økonomiske og religiøse barrierer diskusjon om seksuell vold og derfor også tilstrekkelig forebygging og intervensjon i tilfeller av slik vold. Forskningsbevis om dette emnet mangler også i Bangladesh, spesielt om de nyanserte livserfaringene og følelsene til overlevende i voksen alder. Når det gjelder enkelte sårbare populasjoner, som transpersoner, har individuelle livshistorier og erfaringer angående CSA, inkludert offer, lidelse eller omvendt motstandskraft (dvs. å overvinne motgang), til dags dato stort sett vært ufortalt.

Denne studien utforsker livshistoriene til bangladeshiske transkjønnede kvinner som, til tross for å ha gjennomgått CSA, ser på seg selv som friske voksne i dag. Den undersøker også deres mestringsstrategier og motstandskraft for å demonstrere hvordan noen overlevende av CSA kan takle motgang og til og med trives.

En kvalitativ narrativ forskningsmetode ble brukt for å utforske livshistoriene til voksne transkjønnede overlevende etter CSA. Ved hjelp av en livshistorieintervjuguide ble intervjuer utført for å samle beskrivende detaljer om livserfaringer valgt av forskningsdeltakerne, inkludert høyder og nedturer i forskjellige livsfaser, livsfilosofier og motstandsdyktighetsstrategier. Fire transkjønnede kvinner (i alderen 25 til 40 år) ble rekruttert gjennom målrettet prøvetaking som opplevde CSA, men som senere demonstrerte og identifiserte seg som motstandsdyktige. Intervjuene ble gjennomført i Bangla og fant sted i Dhaka, Bangladesh. Etter lydopptak ble intervjuene transkribert ordrett i Bangla og oversatt til engelsk. Deltakerne ble deretter introdusert for leserne gjennom fire sammendragshistorier som diskuterte deres sosiokulturelle status i Bangladesh, deres CSA-erfaringer og deres tanker om motstandskraft. Dataene ble deretter satt gjennom tilnærmingene til tematisk analyse.

Resultatene av denne studien indikerer at det å være transkjønnet, utenfor de binære mann-kvinnelige kjønnsnormene i Bangladesh, oppleves som ekstremt vanskelig og kostbart i form av vanskeligheter gjennom livet, som sosial ekskludering i forbindelse med utdanning og sysselsetting, hverdagsmobbing og ydmykelse, vanskeligheter med å avsløre sann kjønnsidentitet, familielidelser og mangel på familiestøtte. Alle former for CSA var også svært fremtredende i deltakernes liv, og forårsaket livslange traumer, tap av tillit, selvhat, frykt for å gå inn i intime relasjoner, skylde på femininitet for CSA og rømme fra hjemmet og voldelige omgivelser. Deltakerne spesifiserte at CSA-erfaringer og konsekvenser var relatert til sårbarhet, mangel på seksualundervisning, mangel på familiær støtte og offerklandring, noe som resulterte i fysisk og psykisk dårlig helse og ikke-avsløring av CSA selv til helsepersonell, noe som utgjør en alvorlig helserisiko. Selvkjærlighet, selvmotivasjon, selvforbedring, positivitet, selvtillit og aktiv (kognitiv) innsats for å gjøre tragedie til styrker ble funnet å hjelpe til med motstandskraft. Å engasjere seg i fritidsaktiviteter (f.eks. å lese bøker, kunstneriske aktiviteter, opprettholde en sunn livsstil og frivillig arbeid), altruisme (f.eks. protest, talsmann, endringsskaping, aktivisme) og aktivt søke hjelp ble også funnet å ha en gunstig innvirkning på motstandskraft. Familiestøtte ble funnet å være avgjørende for å overvinne motgang. Noen praktiske forslag for å forebygge og redusere de negative effektene av CSA inkluderte å styrke bånd mellom foreldre og barn, oppmuntre CSA-kunnskap, fremme et kjønnsfritt utdanningssystem, gi mental helserådgivning og opprette et kundesenteroppsett for psykisk helsestøtte.

Avslutningsvis, ved å undersøke livshistoriefortellinger nøye, kaster denne studien nytt lys over de neglisjerte temaene for CSA-avsløring og levde erfaringer og motstandsdyktighetsstrategier til transpersoner i Bangladesh. Fremtidige intervensjoner er nødvendig for å redusere motgang og øke CSA-avsløringen. Forskere og beslutningstakere kan bruke studiens funn til å redusere sosial ekskludering blant transpersoner, spesielt når det gjelder å sikre utdanning og sysselsetting, og for å utvikle motstandsbyggende initiativer.

Nøkkelord: Seksuelle overgrep i barndommen (CSA), transpersoner, sosialt tabu, CSA-avsløring, familiestøtte, motstandskraft, selvhjelp, fritidsaktiviteter, altruisme.

ABSTRACT

Childhood sexual abuse (CSA) is one of the most frequent types of violence against children, associated with an array of negative impacts on survivors’ health and well-being. CSA is a global health concern, and previous literature has shown that its prevalence and consequences are severe in Bangladesh. In Bangladesh, several sociodemographic, economic, and religious barriers preclude discussion about sexual violence and, therefore also, adequate prevention and intervention in cases of such violence. Research evidence on this topic is also lacking in Bangladesh, specifically about the nuanced life experiences and feelings of survivors in adulthood. In the case of some vulnerable populations, like transgender individuals, individual life stories and experiences regarding CSA, including victimisation, suffering, or, conversely, resilience (i.e. overcoming adversities), have to date remained largely untold.

This study explores the life stories of Bangladeshi transgender women who, despite having undergone CSA, view themselves as healthy adults today. It also examines their coping strategies and resilience to demonstrate how some survivors of CSA can cope with adversity and even thrive.

A qualitative narrative research method was used to explore the life stories of adult transgender survivors of CSA. Using a life story interview guide, interviews were conducted to collect descriptive details of life experiences as selected by the research participants, including the highs and lows of distinct life stages, life philosophies and resilience strategies. Four transgender women (between the ages of 25 to 40) were recruited through purposive sampling who experienced CSA but later demonstrated and identified themselves as resilient. The interviews were carried out in Bangla and took place in Dhaka, Bangladesh. After audio-recording, the interviews were transcribed in verbatim in Bangla and translated into English. The participants were then introduced to the readers through four summary stories that discussed their sociocultural status in Bangladesh, their CSA experiences, and their thoughts on resilience. The data were then put through the approaches of thematic analysis.

The outcomes of this study indicate that being transgender, outside of the binary male-female gender norms in Bangladesh, is experienced as extremely difficult and costly in terms of hardships throughout life, such as social exclusion regarding education and employment, everyday bullying and humiliation, difficulties in revealing true gender identity, family suffering and lack of family support. All forms of CSA were highly prominent in the participants’ lives, too, causing lifelong trauma, loss of trust, self-hatred, fear of entering intimate relationships, blaming femininity for CSA, and escaping from home and abusive surroundings. The participants specified that CSA experiences and consequences were related to vulnerability, lack of sexual education, lack of familial support and victim blaming, resulting in physical and mental ill-health and non-disclosure of CSA even to healthcare practitioners, which poses serious health risks. Self-love, self-motivation, self-improvement, positivity, self-confidence and active (cognitive) efforts to turn tragedy into strengths were found to assist in resilience. Engaging in extracurricular activities (e.g., reading books, artistic activities, maintaining a healthy lifestyle, and volunteer work), altruism (e.g., protest, advocacy, change-making, activism), and actively seeking assistance were also found to have a favourable impact on resilience. Family support was found to be crucial for overcoming adversity. Some practical suggestions for prevention and lessening the adverse effects of CSA included enhancing parent-child bonding, encouraging CSA knowledge, promoting a gender-free education system, providing mental health counselling, and creating a call centre setup for mental health support.

In conclusion, by closely examining life story narratives, this study sheds new light on the neglected topics of CSA disclosure and lived experiences of and resilience strategies of Bangladeshi transgender individuals. Future interventions are required to reduce adversity and increase CSA disclosure. Researchers and policymakers might use the study’s findings to reduce social exclusion among transgender individuals, especially in terms of ensuring education and employment, and to develop resilience-building initiatives.

Keywords: Childhood sexual abuse (CSA), transgender individuals, social taboo, CSA disclosure, family support, resilience, self-help, extracurricular activities, altruism.