Bærekraftig utvikling som periodearbeid i samfunnsfag

Abstract

Formålet med denne studien har vært å se på hvordan bærekraftig utvikling kan være tema for periodearbeid i samfunnsfag på ungdomskolen. Videre er følgende problemstilling stilt: «Hvordan kan periodearbeid om bærekraftig utvikling i samfunnsfag på ungdomsskolen bidra til å utvikle handlingskompetanse og bærekraftsbevissthet?» Jeg har tatt utgangspunkt i egen praksisperiode, og gjennomført en type aksjonsforskning ut av dette. Størsteparten av oppgaven vil dreie seg om det som er gjort, men den vil også se framover mot eventuelle framtidige periodearbeid om samme tema.

Ulike typer teorier om bærekraftsbevissthet og handlingskompetanse har blitt løftet fram og brukt som redskaper for å analysere perioden jeg har gjennomført. Disse teoriene kan også være gjenstander for periodearbeid om bærekraftig utvikling i framtiden. Noen perspektiver på bærekraftig utvikling, de tre dimensjonene og FNs bærekraftsmål er også representert i oppgaven. Disse perspektivene er blitt brukt i periodearbeidet, og kan brukes igjen. I en kort redegjørelse har jeg vist hvordan man kan bruke læreplanen til å legitimere bærekraftig utvikling som tema for en periode. Her kan man bruke samfunnsfagets kjerneelementer, og bruke kompetansemål som man finner relevante. Forskjellige undervisningsmetoder løftes også fram som eksempler på hvordan et periodearbeid som skal utvikle handlingskompetanse eller bærekraftsbevissthet kan se ut.

Praksisperioden står seg som denne studiets datagrunnlag, og to fokusgruppeintervjuer er benyttet for å få tilbakemelding på perioden. I alt ni elever fra to klasser deltok. Det er vanskelig å komme med noen klare konklusjoner basert på intervjuene, mye på grunn av at datagrunnlaget ikke er så rikt som ønskelig. De klareste indikasjonene som intervjuene har gitt, er at elevene har lært hva de tre dimensjonene er, noe som det ser ut til at de ikke visste fra før. Elevene ser også ut til å ha lært en del tiltak de selv kan gjøre for bærekraftig utvikling, og at disse tiltakene vil monne mer hvis flere gjennomfører dem. Studiet vil ikke kunne si mye om graden av bærekraftsbevissthet og handlingskompetanse som elevene har utviklet, men det er grunn til å tro at det er ett skritt på vegen.

Som et underordnet spørsmål har jeg sett på hvordan bærekraftig utvikling kan være en styrke for geografien, som har blitt svekket i Kunnskapsløftet 2020. Hovedpoenget her er at synergien mellom samfunn og natur som eksisterer i både bærekraftstematikk og geografi, gjør geografien relevant for bærekraftsutdanning. Fokus på geografisk danning og geografiske metoder kan derfor være hensiktsmessige å benytte.

The purpose of this study has been to look at how sustainable development can be used as a topic for a periodic work in social studies in secondary schools. Furthermore, the following research question will be addressed: "How can periodical work on sustainable development in social studies at secondary school contribute to develop action competence and sustainable consciousness?" I have used my own practice teaching period as a basis and conducted a type of action research based on this period. Most of this thesis will focus on what has been done, but it will also look ahead to possible periodic work in the future with the same topic.

Different theories about sustainability consciousness and action competence have been brought forward and used as tools to analyse the periodic work I have conducted. These theories can also be the subject of periodical work on sustainable development in the future. Some perspectives on sustainable development, the three dimensions and the UN's sustainable development goals are also represented in the thesis. These perspectives have been used in the periodic work and can be used again. In a short presentation, I have shown how the curriculum can legitimize sustainable development as a topic for a periodic work. The core elements (kjerneelementer) of social studies and the competence aims (kompetansemål) that one finds relevant can be used in such periodic work. A variety of different teaching methods are shown as examples on how a periodical work with the focus on developing action competence or sustainability consciousness might look like.

The practice teaching period forms the basis of this study's data, and two focus group interviews have been used to get feedback on the period. A total of nine students from two classes participated. It is difficult to come with a clear conclusion based on the interviews, largely because the data is not as rich as one would like. The clearest indications that the interviews gave, are that the students have learned what the three dimensions are, which it seems they did not know much about before the period. The pupils also seem to have learned a number of actions they can take themselves for a sustainable future, and that these actions will have a greater impact if more people implements them. The study will not be able to say much about the degree of sustainability consciousness and action competence that the students have developed, but there is reason to believe that it has been a step on the way.

As a subordinate question, this study has looked at how sustainable development can be a strength for the geography discipline within the subject of social studies, which has been weakened in “Kunnskapsløftet 2020”.