«Lindrende behandling i livets sluttfase - dokumentert praksis på en intensivavdeling» - Et kvalitetssikringsprosjekt med retrospektiv journalgjennomgang

Abstract

Bakgrunn Helsedirektoratet har utgitt nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase. Mange intensivpasienter i livets sluttfase har stor symptombyrde og for å sikre at lindrende behandling er av god kvalitet er det nødvendig å undersøke om klinisk praksis er i tråd med gjeldende anbefalinger.

Hensikt Å undersøke dokumentert praksis av lindrende behandling i livets sluttfase for pasienter ved en intensivavdeling, og om dette var i tråd med de nasjonale faglige rådene.

Metode Dette var et kvalitetssikringsprosjekt med retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler. Det ble utført deskriptive, kvantitative analyser. Utvalget var pasienter over 18 år, som døde på en intensivavdeling på et universitetssykehus i Norge i 2021.

Resultat Totalt døde 88 pasienter, av disse ble 69 pasienter inkludert. Median tid fra avslutning av livsforlengende behandling til død var 12 minutter. Det var en dokumentert tiltaksplan for avslutning av behandling hos 13 % av pasientene. Det var ikke dokumentert smerteskår hos våkne pasienter, og Critical Care Pain Observation Tool var dokumentert hos 16,7 % av pasientene med nedsatt bevissthet, hos 58,3 % av de komatøse pasientene, og hos 44,7 % av de sederte respiratorpasientene. Ingen av pasientene som var våkne eller komatøse fikk kontinuerlig infusjon av symptomlindrende legemidler, kun støtdoser. Sederte respiratorpasienter (n= 47) fikk infusjon med opioider og/eller sedasjon, men dosene ble ikke økt etter avslutning av behandling, bortsett fra hos to pasienter som fikk infusjon av morfin eller remifentanil. Det var ikke dokumenterte samtaler med de våkne pasientene. Pårørendesamtaler var dokumentert av 94,2 % av legene og 65,2 % av intensivsykepleierne.

Konklusjon Studien viser flere forbedringspunkter innen symptomvurdering, tiltaksplaner og informasjon til våkne pasienter. Resultatene er viktig for videre utvikling av lindrende behandling i klinisk praksis, og viser et behov for retningslinjer for lindrende behandling ved intensivavdelinger.

Nøkkelord Palliasjon, lindrende behandling, intensivavdeling, dokumentert praksis

Background The Norwegian Directorate of Health has published recommendations for end-of-life care. Many of the dying intensive care patients have a high symptom burden, and it is necessary to investigate whether clinical practice is in line with current recommendations.

Objective To investigate documented practice of end-of-life care for intensive care patients, and whether this was in line with national recommendations.

Method A quality improvement project with a retrospective review of patient records. Descriptive, quantitative analysis were performed. This study included adult patients (18 years or older) who died in the intensive care unit in a university hospital in Norway in 2021.

Results A total of 88 patients died, and 69 were included. The median time after ending life-sustaining treatment to death was 12 minutes. There was a documented care plan for 13% of the patients. Pain assessment was not documented for awake patients. Critical Care Pain Observation Tool was documented for 16,7% of the somnolent patients, 58.3% of the comatose patients, and 44.7% of the sedated ventilator patients. None of the awake or comatose received continuous infusion of analgesics, only bolus doses. Sedated ventilator-patients (n=47) received an infusion of opioid and/or sedation, but the dosages did not increase after ending life-sustaining treatment, except in two patients who received an infusion of morphine or remifentanil. There were no documented communications with the awake patients. Family meetings were documented by 94.2% of the doctors and by 65.2% of the intensive care nurses.

Conclusion The study shows several points for improvement in symptom assessment, documented care plans, and information for awake patients. The results are important for further development of end-of-life care in clinical practice. The study also shows a need for guidelines for end-of-life care in intensive care units.

Keywords Palliative care, end-of-life care, intensive care unit, documented practice