| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne avhandlingen undersøker hvordan Mozarts Singspiele (især Die Zauberflöte og Die Entführung aus dem Serial, men også Thamos, König in Egypten og Zaide) interagerer med de sosiohistoriske diskursene hvori de har sitt opphav. Dette gjøres gjennom en kombinasjon av to perspektiv: et nytt syn på Singspielenes sosiohistoriske kontekst, og en innovativ analytisk innfallsvinkel som i detalj undersøker interaksjonen mellom tekst og musikk i Singspielene.
Singspiel-tekstene spiller en avgjørende rolle fordi de utgjør basisen for komponisten, Mozart, men også for oss, interpretene. Mozarts musikk enten bekrefter, intensiverer, eller ignorerer bestemte aspekt ved tekstens form og/eller innhold. Med andre ord: Mozarts musikk leser teksten, den fremhever semantisk viktige element enten for å betone et politisk innhold som allerede er i teksten eller for å gi en ny selvstendig re-interpretasjon av teksten. En detaljert studie av interaksjonen mellom tekst og musikk gjør det derav mulig å demonstrere hvordan Singspielene er i dialog med deres politiske, historiske, og sosiokulturelle kontekst.
Singspielene er særlig mottakelig for en slik tilnærming fordi de innehar et unikt og særlig viktig politisk potensial: de legger ekstra vekt på moral – moral forstått som en politisk verdi. Singpielene var del av et større perspektiv som under en sosiopolitisk agenda tok i bruk kunst som et verktøy for offentlig «moralsk opplæring». En slik form for opplæring hadde en direkte politisk funksjon. Moral var forstått som en forutsetning både for dannede og ansvarsfulle borgere og for vise politiske ledere. I denne konteksten er Singspielene ikke bare i tråd med 1700-tallets politiske teori, men også med politiske litterære sjangre som Staatsromanen og Kunstmärchenet (bl.a. de av Christoph Martin Wieland).
Mozart laget sine Singspiele i en offentlig sfære sterkt formet av keiser Joseph IIs opplyste reformpolitikk (ofte omtalt som Josephinisme). Dette medførte derimot ikke at han aktivt brukte sine Singspiele til å undergrave samtidens makt- og styringsstrukturer eller til å vekke revolusjonære holdninger – det til tross for at den franske revolusjonen i 1789 var like rundt hjørnet. Likeså betyr det ikke at Mozarts Singspiele er upolitiske. Snarere tvert imot. Denne studien demonstrerer at hans Singspiele er tett sammenvevd med datidens josefinistiske tidsånd som behandlet teateret som en offentlig sfære for politisk kommunikasjon i håp om at det ville skape en «bedre verden».
En viktig målsetting med denne studien er dermed å gi et rammeverk som gjør det mulig å anerkjenne at det politiske i Mozarts Singspiele ligger i deres kongruens med, og ikke i deres opposisjon til, den generelle politiske tendensen i Mozarts livsverdener, dvs. det omfattende sosiale, kulturelle, og historiske koordinatsystem hvori Mozart hadde sitt virke. Denne studien legger slik frem en ny måte å tilnærme seg Mozart og hans Singspiele. Den stiller spørsmål ved tilnærminger til hans Singspiele som behandler dem som ren komedie, underholdning, eller visuell ekstravaganse, og oppfordrer snarere til en kombinasjon av det seriøse og komiske, en form for balanse som i større grad tar hensyn til verkenes historiske (kulturelle, sosiale, og politiske) rammeverk. Fra dette perspektivet vil man muligens også oppdage at Mozarts Singspiele har mye mer å tilby dagens publikum i det 21. århundret enn hva de ved første øyekast kan se ut til å gjøre.
Abstract
This thesis studies how Mozart’s Singspiele (notably Die Zauberflöte and Die Entführung aus dem Serail, but also Thamos, König in Egypten, and Zaide) interact with the socio-political discourses in which they emerged. This is done by way of combining two perspectives: a new view on the socio-historical context of the Singspiele, and an innovative analytical approach that examines the detailed interaction between text and music of the Singspiele.
The texts of the Singspiele play a crucial role because they constitute the basis, both for the composer, Mozart, but also for us, the interpreters. Mozart’s music either confirms, intensifies, or ignores certain aspects of the text form and/or content. In other words: Mozart’s music reads the texts, it highlights semantically important elements in order to emphasize a political content already inherent in it, or even to provide a new independent reinterpretation of the text. Studying the detailed interaction between text and music hence makes it possible to demonstrate how the Singspiele engage in dialogue with their political, historical, and socio-cultural context.
The Singspiele are especially amenable for such an approach because they hold a unique and especially important political potential: they place extra emphasis on morality – morality understood as a political value. They were part of a larger perspective which incorporated art into a socio-political agenda as a tool for public “moral instruction”. This form of instruction had an immediate political function. Morality was understood as a condition both for mature and responsible citizens and for wise political leaders. Against this background, the Singspiele are in line not only with eighteenth-century political theory, but also political literary genres like the Staatsroman and the Kunstmärchen (i.a., of Christoph Martin Wieland).
Mozart created his Singspiele in a public sphere strongly shaped by the enlightened reform politics of Emperor Joseph II (often referred to as Josephinism). As such, he did of course not use his Singspiele to actively subvert contemporary power and governmental structures or to arouse revolutionary attitudes, even if the French Revolution of 1789 was right around the corner. This does not imply that Mozart’s Singspiele are unpolitical, however. Quite the contrary. The present study demonstrates that his Singspiele were neatly interwoven with the Josephinist Zeitgeist which treated the theatre as a public sphere for political communication, hoping that it would create “a better world”.
An important objective of the present study is hence to provide the framework for recognizing that the politicality of Mozart’s Singspiele lies precisely in their congruence with, not opposition to, the general political tendencies of Mozart’s life-worlds, that is, the extensive social, cultural, and historical coordinate system in which he operated. As such, the present study shows a new approach to understanding Mozart and his Singspiele. It questions approaches to his Singspiele as mere comedy, entertainment, or visual extravaganza, instead calling for a combination of seriousness and comedy, a form of balance, which takes the historical (cultural, social, and political) framework of the works into greater account. From this perspective, Mozart’s Singspiele might have much more to offer contemporary twenty-first century audiences than might appear at first sight. | en_US |
