Overvåkning av anadrome laksefisk i Hopvassdraget, Nordland Resultater fra overvåkningen i 2022

Abstract

Fra slutten mai til starten av oktober 2022 ble ned- og oppvandrende sjøørret, sjørøye og laks fra Hopvassdraget overvåket ved hjelp av en videotunnel med innbygget stereokamera og lys installert i utløpselva fra Hopvatnet. Elva ble sperret av med ledegjerde og ledenot for å lede all fisk gjennom tunnelen. Et digitalt bildebehandlingsprogram analyserte konstant videostrømmen. Når programmet registrerte at en fisk passerte stereokameraet ble denne automatisk registrert med tidsstempel, kroppslengde og svømmeretning. Etter at programmet hadde analysert videostrømmen fra hele sesongen ble hvert enkelt opptak av fisk gjennomgått manuelt for å fastslå art og kvalitetssikre lengde, samt når bildekvaliteten tillot dette, antall fastsittende lakselus og eventuelle skader fra lakselus på den delen av fisken som var synlig på bildet. I alt ble det registrert 333 sjøørreter og 247 sjørøyer og 11 laks. Hovedparten av sjøørreten (78 %) hadde en kroppslengde på 20-49 cm. Hovedparten av sjørøye (93 %) hadde kroppslengder på 31-45 cm. Det meste av laksen (64 %) som vandret opp var smålaks (<66 cm), mens 27 % var mellomlaks (66-88 cm). Det ble registrert en storlaks (> 88 cm). På grunn av perioder med svært høy vannføring, Nord-Norge opplevde sin nest våteste juli siden 1900, ble ledenota som stod som sperre på det dypeste partiet løftet opp fra bunn slik at det var åpninger under nota i 29 dager i perioden 30.06 (uke 26) til 28.07 (uke 30). Vi antar at det meste av sjørøye, sjøørret og laks som vandret opp i denne perioden ikke ble registrert på video, og at antall fisk som vandret opp i vassdraget er langt høyere enn det som ble registrert på video. Informasjon om lusepåslag fra videoovervåkning hvor bildekvaliteten er så god at en kan observere eventuelle påslag eller sårskader kan bidra til å få bedre kunnskap om lusesituasjonen i sjøørretens og sjørøyens marine beiteområder og eventuell tidlig tilbakevandring grunnet mye lakselus i fjorden. Lakselus dør og faller av verten etter noen dager i ferskvann, og forlater tilsvarende verten etter en viss tid i brakkvann. Sjøørret, sjørøye og laks som oppholder seg en stund i brakkvann ved elveutløpet eller i elva nedstrøms videokameraet kan ha derfor ha mistet eventuelle påslag av lus. I slike tilfeller vil det være viktig å legge merke til eventuelle sårskader. Selv om verdiene ikke er eksakte vil overvåkning over år kunne gi et varsel dersom det skulle oppstå høye påslag og skader fra lakselus i det aktuelle området. Tallene på fastsittende hunnlus og sårskader etter lusebitt må regnes som absolutte minimumstall da bildene er tolket konservativt, slik at tvilstilfeller ikke er regnet med. Videre viser videobildene kun den ene side av fisken, slik at det kan være lus og/eller sårskader på baksiden som ikke blir observert. Det ble registrert 1-10 lus på 23 % av sjøørreten og luseskader på 10 % av sjøørreten. Hos sjørøye hadde 29 % av fisken 1-10 lus, det ble observert lusekader på 3 % av sjørøya.