dc.contributor.author | Øien, Dag-Inge | |
dc.date.accessioned | 2023-02-14T12:12:16Z | |
dc.date.available | 2023-02-14T12:12:16Z | |
dc.date.created | 2022-12-09T14:55:18Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-8322-331-6 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3050700 | |
dc.description.abstract | Områdene med beitebetinga lågurteng/tørreng i Tautra naturreservat ble undersøkt sommeren 2022. Formålet med undersøkelsene var å dokumentere endringene i artssammensetning siden 2008 og vurdere tilstanden for tørrengvegetasjonen og forekomsten av plantearten norsk timian Thymus praecox ssp. arcticus, samt å gi en kortfattet evaluering av tiltakene som er gjennomført i forhold til bevaringsmålene for disse naturverdiene. I alt 28 vegetasjonsflater for overvåking av tørrengvegetasjonen på Skaget og Kviningen ble analysert. De fleste av disse ble etablert i 2008. I tillegg ble fem faste prøveflater for overvåking av norsk timian i samme område undersøkt, og forekomsten av arten ble registrert. Utviklingen på Skaget fra 2008 til 2022, i forhold til målsettingen og bevaringsmålene, er positiv. Artsmangfoldet holder seg høgt. Både antallet og dekningen av positive indikatorarter er økende og innslaget av negative indikatorarter har endret seg lite, med unntak av økt innslag av rosebusker i et par flater. De største endringene finner vi i vegetasjonsflatene som ligger i området som ble ryddet i 2007-2008. Det er her vi finner den største økningen i artsantall og i økningen av positive indikatorarter, og det er også her det er størst variasjon mellom flatene. Skjøtselen har gitt den ønska effekten. Områdene som har blitt åpna opp og beita de siste tiårene har fått en vegetasjon som blir mer og mer lik den etablerte tørrengvegetasjonen. Det er derfor ingen grunn til å sette inn spesielle tiltak eller endre på den skjøtselen som har foregått de siste årene, med unntak av fjerning av rosebusker i noen mindre partier. Også forekomsten av norsk timian er god. Den har samlet sett økt, både i timianflatene og i vegetasjonsflatene, og bruk av beitepusser ser ikke ut til å ha hatt en negativ effekt på forekomsten. På Kviningen er området med tørrengvegetasjon ennå i en restaureringsfase. Artsantallet har økt, og det er en tendens til at antallet positive indikatorarter øker, men fremdeles utgjør de en svært liten andel av vegetasjonen i forhold til på Skaget. For å oppnå målsettingen er det viktig at beitingen fortsetter. Beitetrykket bør være om lag på samme nivå som nå. Det kan også være nødvendig å foreta rydding av kratt, spesielt rosebusker som i liten grad blir beitet. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | NTNU Vitenskapsmuseet | en_US |
dc.relation.ispartof | NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat | |
dc.relation.ispartofseries | NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat; | |
dc.title | Oppfølging av faste prøveflater i beita tørrengvegetasjon i Tautra naturreservat, Frosta | en_US |
dc.title.alternative | Oppfølging av faste prøveflater i beita tørrengvegetasjon i Tautra naturreservat, Frosta | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.source.pagenumber | 22 | en_US |
dc.source.volume | 2022 | en_US |
dc.source.issue | 9 | en_US |
dc.identifier.cristin | 2091324 | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |