| dc.description.abstract | Bakgrunn:
Uønskede hendelser i helsetjenesten er et stort problem som skaper personlig lidelser for pasienten og store økonomiske utgifter for sykehusene. Til tross for økt fokus på pasientsikkerhet viser forskning at melding om uønskede hendelser underrapporteres. Hverdagen til intensivsykepleiere er preget av høy intensitet, samt krav om stor grad av årvåkenhet, presisjon og evne til å prioritere. Arbeidsplassen til intensivsykepleiere er en risikosone hvor uønskede hendelser kan og vil skje. Erfaringene med hva som påvirker disse hendelsene er av den grunn av stor faglig interesse.
Hensikt:
Studiens hensikt var å få innsikt i intensivsykepleieres erfaringer med uønskede hendelser, og rapporteringen av disse.
Metode:
Kvalitative data ble samlet inn gjennom tre fokusgruppeintervju med totalt seksten studiedeltakere fra et stort statlig universitetssykehus i Norge. Det ble benyttet fenomenologisk tilnærming som analysemetode.
Resultat:
Informantene i studien uttrykte en felles oppfatning av at meldekulturen på deres avdeling burde vært bedre. Det oppleves utydelige grenser på hva som er en uønsket hendelse, og alvorlighetsgraden på den uønskede hendelsen. I tillegg er det flere organisatoriske forhold og forhold i arbeidsmiljøet som påvirker hvorvidt intensivsykepleiere skriver eller ikke skriver melding om uønskede hendelser. Analysen resulterte i tre hovedkategorier og ni subkategorier.
Konklusjon:
Denne studien har gitt oss nye kunnskaper om hva som påvirker praksisen for melding av uønskede hendelser blant sykepleiere på intensivavdelingene. Økt bevisstgjøring og åpenhet om uønskede hendelser kan bidra til å fjerne faktorer som hindrer intensivsykepleiere i å rapportere. Videre vil en forbedret meldekultur blant intensivsykepleiere kunne bidra til økt pasientsikkerhet i intensivavdelingen.
(Intensivsykepleie, uønskede hendelser, pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring, kvalitativ metode) | |
| dc.description.abstract | Introduction:
Adverse events in health care services is a problem causing individual suffering and economical expenses. Research shows that despite patient safety being a high priority, adverse events are underreported. Intensive care nurses work in a demanding environment that requires them to be on constant high alert, and exhibit precision while correctly prioritizing tasks. Adverse events can, and will, happen in an environment like the ICU. Considering this, the routines regarding the reporting of these events merits our attention.
Aim:
The purpose of this study is to gain insight into intensive care nurses’ experiences with adverse events, and the reporting thereof.
Method:
This is a qualitative study. Data was collected from three focus group interviews. Sixteen nurses participated, all employed at a larger university hospital in Norway. A phenomenological approach was used as method of analysis.
Results:
There was a consensus among the participants that the wards culture regarding reporting of adverse events should be improved. They also described a lack of knowledge as to what constitutes an adverse event, and also how to evaluate the events level of severity. Additionally, there are several organisational factors, including factors related to work environment, that influence whether or not ICU nurses decide to report something as an adverse event or not. The analysis resulted in three key categories of information as well as nine subcategories.
Conclusion:
This study gives new insight into what promotes, and what inhibits the reporting of adverse events amongst nurses in the ICU. The results show that awareness and transparency can reduce impeding factors that prevents intensive care nurses from reporting adverse events. Furthermore, a cultural change of attitude towards, and knowledge of, adverse events among intensive care nurses can contribute to increased patient safety outcomes in the ICU.
(Intensive care nursing, adverse events, patient safety, quality improvement, qualitative method) | |
