«Innenfor», «utenfor» og «i grenseland»: samtaler om sosiale normer og vurderinger i en pandemi

Abstract

Covid-19 har skapt en krevende situasjon i store deler av verden. For å sikre befolkningens helse forsøkte stat og myndigheter å regulere det sosiale livet i offentlige rom. Slike tiltak innebar en bevisst endring av sosiale normer, vurderinger og praksiser, noe som satte sitt preg på befolkningens hverdagsliv i pandemien. I den offentlige retorikken dominerte helseperspektivet, men her settes fokus på de pedagogiske aspektene ved tiltakene. Artikkelen belyser hvordan mennesker orienterer seg i et til dels nytt sosialt landskap gjennom å ta stilling til og dra opp grenser for hva som sees som sosialt akseptert: Hvordan håndterer og forholder mennesker seg til myndigheters krav og kommunikasjon med hensikten å regulere det sosiale samspillet i offentlige rom? Det empiriske materialet består av fire fokusgruppeintervjuer med tolv unge voksne i Norge. Med et diskursivt perspektiv rettes et kritisk blikk mot hvordan sosial orden skapes og gjenskapes i samtaler og hva som regnes for å være «passende, sant og riktig». Analysen viser tre dominerende mønstre – innenfor, utenfor og i grenseland – som illustrerer spenninger mellom ulike fortolkninger og preferanser. Å handle annerledes eller stille seg spørrende håndteres ikke nødvendigvis som et uttrykk for variasjon, men assosieres heller til det avvikende – også i en pandemi.